Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Sauebeitet på Storøya

– Vårt håp er at dyra skal beite de fremmede artene ned og slik begrense frøspredning inn i naturreservatene, skriver innsenderne.

Foto: KNUT BJERKE

I drømmevær åpnet ordfører Lisbeth Hammer Krog beite for seks flotte spel- og dalasauer på Storøyodden. 

Sauene kommer fra Øvre Bakke gård i Asker og skal bidra i kampen for å holde spredning av fremmede plantearter i sjakk. Fra kommunens side håper en dessuten at dyrene vil bli til glede og berikelse av kulturlandskapet og friområdene på Fornebu. 

Lokalt er interessen stor, og beboere, velet og ikke minst lokale barnehager var godt representert ved beiteslippet. Barna frydet seg tydelig over møtet med de ullkledde dyra.

«Kan vi stole på kommunen vår?» spør Terje Sand fra Fornebu i Budstikka mandag 24. august

Særlig ytrer Sand skepsis til oppføring av gjerde i området. Men gjerdet stenger ingen hovedturveier. Der gjerdet krysser stier, er det satt opp porter og grinder, slik at man kan passere. Vinterstid fjernes grindene, så skiløyper og akebakker kan benyttes. Ingen strømkabel legges til beitet, men en batteridrevet strømtråd monteres på innsiden for å forhindre at dyrene rømmer.

De samlede kostnadene for beitet som toårig prøveprosjektet kommer ikke i nærheten av syvsifrede beløp, slik Sand påstår i sitt innlegg. Investeringen er liten sett opp mot målet om å hindre spredning av fremmede plantearter, spesielt til de nærliggende naturreservatene. 

Opplevelseskvalitetene dyra gir publikum, blir en bonus. Forskning viser at kontakt med dyr kan gi positive helseeffekter og ikke å forglemme innblikk i husdyrhold og landbruk.

Engområdet blir i Sands innlegg feilaktig kalt «slåtteeng». Men slåtteeng er en egen naturtype med svært stor verdi og høyt artsmangfold som oppstår etter svært lang tid med slått. Engene på Storøya er ikke slåtteenger. De er nyetablerte grasenger med innslag av urter og fremmede arter. Ingen arter som er trua eller avhengig av lang tids slått, er registrert i disse engene.

Terje Sand mener at et beite ikke vil føre til økt biologisk mangfold. Her er trusselen mot mangfoldet at fremmede plantearter som er etablert i grasengene, kan spre seg og fortrenge truede arter i nærliggende naturreservater. 

Hagepastinakk, vinterkarse, hvitsteinskløver, legesteinkløver og russekål er til stede. Disse er vurdert til svært høy risiko for skader på norsk natur av artsdatabanken.

Kommunens parkavdeling har i flere år brukt mye tid på manuell fremmedartbekjempelse og å hindre spredning til naturreservatene rundt Storøya. Vårt håp er at dyra skal beite de fremmede artene ned og slik begrense frøspredning inn i naturreservatene. Fylkesmannens beite på Lilleøya har i flere år vist gode resultater for bekjempelse av de fremmede artene.

Etter prøveperioden setter vi oss gjerne sammen med innbyggere og lokale vel for å evaluere de ulike sidene med prosjektet – slik at vi sammen kan danne oss en helhetlig vurdering av beitingens effekter.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.