Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Samtaler om kyststien

– Hva vil skje med merking av kyststien over eiendommene? Har innstillingen i partiene endret seg? spør innsenderne. Her fra Holtekilen.

– Hva vil skje med merking av kyststien over eiendommene? Har innstillingen i partiene endret seg? spør innsenderne. Her fra Holtekilen.

Foto: BÅRD RANE

Mange var med på rusletur langs kyststien mellom Sarbuvollen og Strand som Bærum Rødt arrangerte tidligere i sommer. 

Denne strekningen av kyststien ble behandlet av Bærums politikere i 2007, men rådmannens konkrete forslag om videreutvikling ble den gang nedstemt.

I løpet av turen møtte vi grunneiere og hadde samtaler med noen av dem. Vi deler jo usikkerheten knyttet til hva som vil skje når saken behandles på nytt i kommunen til høsten. Så vi skriver dette som en oppfølging av samtalene med eierne. 

Spørsmålene vi stiller oss er de samme: Hva vil skje med merking av kyststien over eiendommene? Har innstillingen i partiene endret seg?

Ja, nøkternt sett er det sannsynlig at politikerne mener noe annet nå enn i 2007. Rett og slett fordi folkemeningen er en annen. 

Som følge av pandemien har veldig mange opplevd – og oppdaget – gleden ved friluftsliv. Vinterens tallrike folkevandring på isen i Bærumsbassenget minnet mange om det fjorden har å by på også om sommeren. Folk ser på naturen mer som et felleseie nå.

Grunneierne vil sannsynligvis også se at politikerne vurderer kyststien annerledes fordi rettsgrunnlaget, jusen, til fordel for kyststien er styrket. 

Det går blant annet frem av en dom i Høyesterett (Høyesterett, Rt-2012-882, sak om kyststi på Nesodden). Der sies det at «Tilgang til strandsonen er et knapphetsgode, særlig i nedbygde områder, og grunneierne må her finne seg i å få allmennheten tett inn på seg. I Oslofjordområdet må normen være spesielt streng …»

Kommunen kan derfor regne med å vinne eventuelle rettssaker om merking. Det gir også politikerne spillerom – med staten i ryggen – til å fatte de nødvendige vedtakene som kan åpne blokkeringene langs kysten.

I likhet med grunneierne spør vi oss om kjøp av eiendom som blokkerer kyststien, kan være aktuelt. Regjeringen har foreslått 30 millioner kroner til oppkjøp, men Rødt har foreslått å tidoble rammen. Åpenbart kan kjøp være en mulig korrekt kompensasjon når grunneierne må finne seg i å få allmennheten tett inn på seg.

Men den beste kompensasjonen får grunneierne når kyststien åpnes opp i hele sin lengde langs kysten. Da vil også de kunne dele fordelen det er å gå fritt i en lang, sammenhengende linje nær sjøen. Det må da være like verdifullt som å ferdes alene på en liten, mindre del av den?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.