Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Samferdselsprosjektene som aldri blir noe av?

Her begynte Statens vegvesen på 80-tallet byggingen av det de mente skulle bli deler av nye E16, men ble stoppet av Miljøverndepartementet. Nå brukes traseen til lagring av skrammel.

FOTO: PRIVAT

Litt bortgjemt inne i skogen på Sollihøgda ligger et veistykke. Det ligger der som om det skjemmes. Og det har det all grunn til.

Opprinnelig var det tiltenkt som en del av nye E16. Nå er det bare lagringsplass for alt mulig søppel og etterlatenskaper. Tomteeier er Statens vegvesen.

I 2011 skrev Ringerikes Blad en artikkel om denne veistubben, som hadde ligget der siden begynnelsen av 80-tallet, og de intervjuet blant annet en representant for Statens vegvesen. Han avviser at dette noen gang vil bli en del av en ny E16.

Som vi vet er en ny E16-trasé under planlegging. Men kommer den noen gang til å bli realisert, eller blir den bare et bortgjemt veistykke inne i skogen?

I Statens vegvesens handlingsplan for 2018 til 2023 er anleggsstart for strekningen Bjørum-Skaret satt til 2018, og antatt ferdigstillelse i 2023. Per dato er det kun hugget trær på deler av strekningen. På deres nettside er oppstart endret til 2021 og åpning er satt til sommeren 2025.

Kan vi tro på disse tidspunktene? Det blir vanskelig, blant annet fordi vi kjenner godt til hvordan statlige samferdselsprosjekter blir forsinket. I tillegg sprekker de ofte ettertrykkelig på budsjettene.

Hvor mange budsjettsprekker får vi, og hvor store blir forsinkelsene?

Tidligere i høst fikk samferdselsminister Knut Arild Hareide en samfunnsøkonomisk analyse på bordet, som skal danne grunnlaget for de vurderingene departementet hans skal gjøre for Nasjonal transportplan 2022–2033. «Samlet gir dette et nytt bilde av hvilke prosjekter og tiltak som det kan være aktuelt å prioritere i første del av ny transportplan.», uttaler han blant annet på Regjeringen.no.

Hva som kommer ut av dette arbeidet, vet neppe selv Hareide, men at alt skal gjennomgås og samfunnsøkonomisk rangeres, skaper usikkerhet omkring hvilke prosjekter som vil bli gjennomført etter plan.

E16 er imidlertid ikke det eneste prosjektet med elementer av usikkerhet når det gjelder kostnader og ferdigstillelse. For selv om både E18 og Fornebubanen har fått statlige og kommunale garantier, kan man ikke vite at de blir ferdigstilt som planlagt. 

Begge prosjektene har vært gjenstand for usikkerhet, utsettelser og kostnadsoverskridelser, og drar slikt sett med seg en historie som er en dårlig garanti for at kostnadsplaner og tidsskjemaer holder.

Foreløpig er det kun Fornebubanen som har kommet i gang med anleggsarbeidet, og det er i det minste en form for garanti om at det en gang blir metrobane ut til Fornebu. Når E18 og fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen en gang kommer i gang med sine anleggsarbeider, så må vi håpe at vi før eller siden også får en ferdigstillelse.

Men på veien dit: Hvor mange budsjettsprekker får vi, og hvor store blir forsinkelsene? 

Det handler om samfunnets midler, og samfunnets tid. Dette er verdier vi som innbyggere må forvente at politikere og myndigheter forvalter på en best mulig måte.

Epilog: Den som vil se sporene av nok et fallert samferdselsprosjekt, kan ta seg en tur bak Haresvingen ved Eikeli barneskole. Der ligger det som en gang skulle bli traseen til en forlengelse av Østeråsbanen videre til Gjønnes.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.