Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Samarbeid om bærekraftige forretningsmodeller vil gi økt konkurransekraft

– Vi retter oppmerksomheten mot bærekraftige produkter, tjenester og forretningsmodeller gjennom samarbeid og kunnskapsdeling, skriver Yngve Bastesen og Anne Jorunn Ravndal i Bedriftsnettverket NO17.

– Vi retter oppmerksomheten mot bærekraftige produkter, tjenester og forretningsmodeller gjennom samarbeid og kunnskapsdeling, skriver Yngve Bastesen og Anne Jorunn Ravndal i Bedriftsnettverket NO17.

Foto: KARL BRAANAAS

Pandemien har stengt dørene for mange bedrifter, også i vår region. Samtidig går flere bedrifter så det suser. Spesielt innen teknologi, men også mindre/lokale produksjonsbedrifter har fått et oppsving.

Bedriftsnettverket NO17 er inspirert av FNs bærekraftsmål og er en regional pådriver for bærekraftig forretningsutvikling. Vi retter oppmerksomheten mot bærekraftige produkter, tjenester og forretningsmodeller gjennom samarbeid og kunnskapsdeling. 

Det positive engasjementet i det grønne skiftet har blitt pandemiens motpart, og flere bedrifter er i gang med utvikling av bærekraftige forretningsplaner med påfølgende handlinger.

De bedriftene som ikke blir med på transformasjonen til bærekraftige forretningsmodeller, tjenester og produkter, kan risikere å bli utelukket fra markedet.

Finansnæringen med Finans Norge i spissen har en visjon om at «finansnæringen i 2030 er lønnsom og bærekraftig». 

Finansnæringen har tatt rollen om å være pådriver innen omlegging av bærekraftige forretningsmodeller. Det betyr at bankene og forsikringsselskaper fremover vil kunne gi insentiver til bedrifter som jobber med omlegging til grønne produkter og tjenester. 

Det kan blant annet bety «grønne» selskapslån som gir lavere rente, og gunstige forsikringsordninger. 

På den andre siden kan det bety for selskaper som ikke er i gang med omlegging, «utelukkelse» som i verste fall gir vanskeligheter med tilgang til lån og investeringer

Sosial bærekraft må inn på agendaen i større grad enn tidligere. Vi har mange kommersielle bedrifter i vår region som jobber strukturert med inkludering og mangfold, men vi har også mange bedrifter som ikke har meldt seg på inkluderingsdugnaden. 

Insentiver og hjelp fra det offentlige kan være en driver for å få flere mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet, inn i jobb, og det kan være en driver for flere selskaper i å utvikle en mangfoldskultur. 

Ikea har til eksempel gått i kompaniskap med Asker-bedriften Sisters in Business, som gir innvandrerkvinner uten utdannelse opplæring i søm, og videre lønnet jobb. I dag driftes systuene på Ikea av Sisters in Business.

Krav til rapportering på sosiale forhold vil bli en del av fremtidens arbeidsliv.

Det offentlige spiller en stor rolle i det grønne skifte med tilrettelegging og prioritering for alle sine offentlige innkjøp, som vil komme opp i flere milliarder kroner i løpet av de neste ti årene. 

Regelverket stiller krav til at miljøbelastningen skal minimeres og klimavennlige løsninger skal fremmes. Det er flere små og mellomstore bedrifter innen blant annet handel og it som ikke rapporterer på bærekraft. Det kan i verste fall føre til at de diskvalifiserer seg fra anbudsprosesser.

Vi er en del av en ny historiefortelling, og kravene til et bærekraftig næringsliv er her. 

De store aktørene i næringslivet har gått i sammen for en bærekraftig utvikling. Vi oppfordrer små og mellomstore bedrifter til å gjøre det samme.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.