Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Rykkinn og Bærums boligpolitikk

Artikkelforfatterne Hilde Torp og Stein Stugu i partiet Rødt påpeker at tidligere rådmann Gunnar Reegård blir sitert på at han mente Rykkinn var «ren og skjær sosialistisk boligbygging».

FOTO: FREDDY NILSEN

Feiringen av Rykkinns 50 år var preget av stor entusiasme for stedet og glede over det mangfoldet vi finner i området (Stikka 15/6). På Rykkinn finner vi en god fordeling av folk fra alle sosiale samfunnslag, og dermed også en god andel innbyggere med minoritetsbakgrunn av ulike slag. Tidligere rådmann Gunnar Reegård blir sitert på at han mente Rykkinn var «ren og skjær sosialistisk boligbygging». Likevel er ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) den første til å snakke positivt om mangfoldet på Rykkinn. Høyrepolitikere som var med den gangen er i hovedsak stolte av det som skjedde. Det var politisk enighet om hovedgrepene som ble brukt.

Hva gjorde Rykkinn mulig?

1. Vilje til ekspropriasjon for å få til god samfunnsmessig planlegging.

2. Bevisst mål om at en betydelig del av boligene skulle selges til en pris som gjorde det mulig å kjøpe for vanlige arbeidsfolk.

3. Vilje til å omsette boliger til under markedspris på en slik måte at den rimelige prisen ikke ble en gavepakke til første kjøper.

Dette var en politikk som fortsatt setter sitt stempel på mange boområder i Bærum. Men som gradvis ødelegges av dagens boligmarked som er totalt dominert av markedspriser. I Bærum betyr det ekstremt høy pris.

De samme argumentene som ble brukt på Rykkinn bør brukes ved all større boligbygging. For å bruke Fornebu som eksempel: Her er grunneiere og utbyggere tilført ekstreme verdier ved at utbyggingsvolum gradvis er økt fra rundt 2.500 boliger via 6.300 til nå opp mot 11.000 boliger.

Boligprisene er skyhøye, etter hvert over kr 100.000 pr. kvadratmeter. Knapt noen med vanlige arbeiderlønninger har råd til å kjøpe bolig her. Mangfoldet som preger Rykkinn vil vi ikke se på Fornebu. Ikke bare på Fornebu, men også i resten av Bærum er prisene nå slik at de gjør det svært vanskelig for mange av dem som jobber i kommunen å bo her.

For 50 år siden var det et selvfølgelig krav at en betydelig del av utbyggingen skal selges til permanent lavere pris enn markedspris. Boligpolitikken var innrettet slik at det var mulig å få til. Plan- og bygningsloven er endret slik at det er forbudt å kreve avtaler om slike boliger som forutsetning for å få bygge. Men regjeringen har vist at det er mulig å få dispensasjon fra denne loven ved å gi Bærum kommune lov til å forhandle frem bidrag til skoler, barnehager og sykehjem på Fornebu. Noe kommunen har fått til.

Hadde det vært politisk vilje til det, både kunne og burde Bærum fått dispensasjon fra plan og bygningsloven til å kreve et betydelig antall rimelige boliger. Dette kunne skapt inkluderende lokalmiljøer med plass til alle slags folk i hele kommunen. Uten rimelige boliger til under markedspris, ingen utbygging. Slike avtaler ved utbygging i pressområder er standard i en lang rekke andre land. Hvorfor ikke i Norge også?

Bærums boligpolitikk burde ta utgangspunkt i egen historie. I stedet har kommunen en praksis som pøser penger inn i utbyggers lommer. Konsekvensen er et stadig mer klassedelt samfunn uten gode fellesskapsarenaer.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.