Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Rettssikkerheten i utlendingssaker er mer enn god nok

– Det er viktig at eventuelle endringsforslag er faktabaserte og ikke basert på følelser, som synes å være tilfelle hos Hilde Midthjell, skriver innsenderen.

– Det er viktig at eventuelle endringsforslag er faktabaserte og ikke basert på følelser, som synes å være tilfelle hos Hilde Midthjell, skriver innsenderen.

Foto: TRINE JØDAL

Jeg har den største respekt for næringslivsgründere som Hilde Midthjell som har startet fra null og skapt arbeidsplasser og skatteinntekter til felles nytte og glede for oss alle. Men det at man har hatt teft og kunnskaper nok til å lykkes i næringslivet, betyr ikke at man har tilstrekkelige kunnskaper til å mene så mye om andre ting.

Dette kommer klart frem i Budstikkas intervju med henne publisert 7. mai, der hun hevder at det er manglende rettssikkerhet i norsk asylpolitikk. Dette er så langt fra sannheten som det kan komme. 

Som eksempel trekker hun frem saken til Mustafa Hasan og Utlendingsnemndas vedtak som hun er dypt uenig i.

Hilde Midthjell uttaler at «Vi trenger mennesker som er godt integrert og bidrar i samfunnet, i stedet bruker vi vanvittig med ressurser på å få dem ut». 

Hvor har hun det fra? Ressursene brukes på alle mulige utbetalinger fra stat og kommune til å betale for dem som oppholder seg her. Det er foretatt beregninger som viser at de årlige kostnadene ved ikke-vestlig innvandring kan tilsvare oljepengebruken, det vil si rundt 250 milliarder kroner. 

Tallene er så uhyrlige at ingen vil snakke om dem. Utgiftene til å få dem med avslag ut er de rene bagateller i sammenligning.

– Tallene viser at rettssikkerheten i asylsaker er god, skriver Trond Ellingsen, som er styreleder i Stiftelsen Human Rights Service (HRS).

– Tallene viser at rettssikkerheten i asylsaker er god, skriver Trond Ellingsen, som er styreleder i Stiftelsen Human Rights Service (HRS).

Foto: KARL BRAANAAS

La oss i stedet se på litt statistikk fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. 

Hittil i 2021 har Utlendingsdirektoratet behandlet 410 asylsøknader. Av dem som ble realitetsbehandlet, ble 81 prosent innvilget.

Pandemien har selvsagt skylden for at antall søknader i 2020 og 2021 har vært svært lavt. La oss derfor se på tallene fra 2019. Da behandlet Utlendingsdirektoratet 2.936 asylsøknader hvorav 75 prosent av dem som ble realitetsbehandlet, ble innvilget. 

Og hvis vi antar at de aller fleste som fikk avslag, klaget saken inn for Utlendingsnemnda, så viser statistikken at av de 235 sakene som hittil i 2021 er behandlet av Utlendingsnemnda, ble 31 prosent av Utlendingsdirektoratets avslag omgjort. 

I 2019 ble 1.774 asylsaker behandlet av Utlendingsnemnda hvorav 11,5 prosent av avslagene ble omgjort. 

Med andre ord – de fleste får bli. Tyder dette på manglende rettssikkerhet? Alle tall er lett tilgjengelige fra Utlendingsdirektoratets og Utlendingsnemndas nettsider.

Tallene viser at rettssikkerheten i asylsaker er god. Dette skyldes at i motsetning til vanlige sivile saker i domstolene der beviskravet er sannsynlighetsovervekt, så er kravet i utlendingsloven at asylsøknaden skal innvilges dersom det er «noenlunde sannsynlig» at lovens krav til å få opphold er tilfredsstilt.

Med andre ord – beviskravet er svakere. Til gjengjeld må konsekvensene være alvorlige når en asylsøker bevisst gir uriktige opplysninger. Løgn skal aldri lønne seg. Derfor ble oppholdstillatelsen til familien Hasan trukket tilbake da det ble avdekket at de var jordanske statsborgere.

Jeg ser frem til å gå gjennom de endringer som regjeringen nå foreslår for klagebehandling i Utlendingsnemnda. Stiftelsen Human Rights Service er høringsinstans, og det vil vi selvsagt benytte oss av. 

Det er viktig at eventuelle endringsforslag er faktabaserte og ikke basert på følelser, som synes å være tilfelle hos Hilde Midthjell.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.