Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Reparasjon av tapt natur

– En utfylling på Lakseberget må ha som hovedmål å gjenskape de tapte naturområdene under vann og i strandsonene. Utfyllingen må behandles først og fremst som en reparasjon og reetablering av natur, skriver fra venstre Eirik Bøe (V), Ida Ohme Pedersen (Frp) og Elisabeth Gjølme (H), som alle er kommunestyrerepresentanter og medlemmer av planutvalget i Bærum.

FOTO: PRIVAT

Sandvikselva har en av Norges reneste lakse- og sjøørretstammer, godt beskyttet mot oppdrettsfisk, uten angrep av gyrodactylus – lakseparasitt – eller andre alvorlige trusler.

Det innebærer et stort ansvar for Bærum kommune. Formålet med å skjøtte Sandvikselva og Sandviksbukta må derfor være på naturens premisser. 

Vi står midt i en naturkrise og taper biologisk mangfold. Derfor må vi gjøre det vi kan, der vi kan, og være med på å bidra til at naturmangfold ivaretas og gjerne styrkes der det er hensiktsmessig. 

Det har vi mulighet til ved Lakseberget.

I Sandvikselva er det gjort et formidabelt arbeid de siste 163 årene. Klekkeriet på Hamang er Norges eldste og etablert i 1857. Det er fortsatt operativt og bidrar til vedlikehold av stammen av laks og sjøørret i elva. 

Vår oppgave er å holde elva ren og følge opp skjøtsel og aktivitet langs elven. I havet har dette arbeidet ligget nede i altfor mange år. Oslofjorden og Sandviksbuktens naturtilstand er i beste fall varierende, mange steder er det helt dødt. 

Langs Lakseberget er det store områder uten liv. Dette er en følge av E18-utbyggingen og en lite skånsom håndtering av livet i strandsonen og bukta da veien ble anlagt i 1965.

I tillegg har småbåthavnen opp gjennom årene bidratt med en jevn strøm av avfall og forurensning. 

Vi står nå overfor nye store endringer i Sandvika. Planene er omfattende, og først på dagsordenen står strandsoneplanen og reguleringen av det såkalte Lakseberget. 

Lakseberget ble sprengt bort i 1965 for å gi plass til E18. Den nå planlagte utfyllingen på Lakseberget skal komme innbyggerne til gode, og vi må sette naturen i havet og på land i førersetet for de nye planene. 

Investeringer som ivaretar naturmangfold, vil være langsiktige investeringer samfunnet ikke vil tape på. Vi må ikke gjøre de samme feilene som i 1965. Nå er det tid for reparasjon og av tapt natur i strandsonen og i havet. Med målrettede tiltak vil naturtilstanden i hele Sandviksbukta forbedres.

Vi mener derfor at en utfylling på Lakseberget må ha som hovedmål å gjenskape de tapte naturområdene under vann og i strandsonene. Utfyllingen må behandles først og fremst som en reparasjon og reetablering av natur.

Naturkartlegginger viser at dette kan gjøres ved bruke overskuddsmasser til å dekke over forurensede masser, øke landarealet og etablere ny sjøbunn. 

Laks og sjøørret er og bør i enda større grad være en sentral del av det nye Sandvikas identitet.

Bruk av masser i sjø er likevel forbundet med alvorlige miljøkonsekvenser. Blant annet fordi massene ofte inneholder plast. Miljødirektoratet aksepterer noe plast i utfyllingsmasser, men vi mener det er viktig å sette strengere krav til at massene som skal brukes ved Lakseberget, slik at de ikke bidrar til å spre plast i havet.

Dette er avgjørende for at vår egen sandviksstamme av laks og sjøørret får de aller beste muligheter for å leve side om side med en by i utvikling.

Vi ønsker at lakse- og sjøørretstammens produktivitet og trivsel skal være målet på hvor vellykket strandsonen, Lakseberget og utviklingen av Sandvika blir. 

Laks og sjøørret er og bør i enda større grad være en sentral del av det nye Sandvikas identitet. Det er et hårete, men også selvfølgelig mål.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.