Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Regn med mer regn

Anleggsgartner Tor Smaaland tror vi kommer til å se mer av dette i årene fremover.

Foto: KARL BRAANAAS

Klima er i raskere endring enn noensinne. Det gjelder å tilpasse oss raskt nok.

Det blir mer og heftigere regnvær framover. Bylandskapet er planmessig bygget vanntette av asfalt og betong. Regnet må til kummer og rør. Kommunale overvannsystemer er ikke dimensjonert for mengdene. Vannskadene beløper seg til milliarder. Noen må betale. Forsikringsselskapene sender regningene til kommunene. Budsjettene sprekker. Regningene sendes til befolkningene over skatteseddelen. Denne runddansen kan ikke fortsette. Løsningen er lære byene å drikke mer og langsommere. Lær deg to ord; infiltrasjon og fordrøyning.

Infiltrasjon handler om å åpne vanntette flater i byene hvor regnvann kan sive ned i bakken på naturlig vis. De åpnede flatene bør være omtrent meterdype, fylles med en bestemt mengde grus og jord og tilplantes med ulike frodige vekster, altså som en liten park eller byhage. Konstruksjonen heter regnbed og er utrolig effektive regnvanndrikkere. Det holder å erstatte ti prosent av de vanntette flatene med regnbed, altså et forholdsmessig areal tilsvarende ett sekstenmetersfelt av en hel fotballbane. Det sier seg selv at det er langt billigere å erstatte asfalt og betong med grus og jord og planter enn å grave tometers dype grøfter i gateløpene og erstatte rør med nye og større. Det kan aldri bli nok grønne og frodige byrom, spør du meg.

Vi kommer aldri unna kummer og kommunale rør. Det gjelder ikke å sprenge de vi har

Regnbed av denne størrelse kan håndtere 100 mm nedbør over 24 timer, altså fire-fem millimeter i timen. Vi må regne med mer over kortere tidsrom. Ti ganger så mye. 50 mm på én time. Regnbed er ikke nok. Vi kommer aldri unna kummer og kommunale rør. Det gjelder ikke å sprenge de vi har.

Anleggsgartner Tor Smaaland fra Eikeli har utgitt flere bøker og er tidligere slottsgartner.

FOTO: KNUT BJERKE

Derfor knyttes regnbedet til det tradisjonelle overvannsnettet på en slik måte at det må fylles helt opp før det renner ut, akkurat som gjennom den lille åpningen eller overløpet på kjøkkenvasken er koblet til sluket. Setter du i slukproppen og glemmer å skru av vannet, ender vannet i overløpet og ikke på gulvet.

Det tar lang tid før regnbedet blir fullt. Hvis det renner over, har alt det andre vannet fra andre asfaltflater som har fylt overvannsnettet rent forbi. Regnbedvannet kommer lenge etter. Dette kalles fordrøyning.

Fordrøyning er eldgammelt metodeverk og kan gjøres på mange måter. I gamle dager gravde vi dype, store hull i bakken, fylte det med grov pukk og leder tak- og overflatevannet vårt dit. Slik drenerte vi Slottsparken. Moderne fordrøyningsanlegg lokker regnvann inn i nærmest endeløse rørlabyrinter før det når fram til det kommunale overvannsnettet. Labyrintene ligner digre Legoklosser av plast som stables oppå hverandre, kobles sammen og graves ned i bakken. Slik ble regnvannet fra Slottsplassen håndtert. Det hevdes at plastklossene blir rottehoteller når de går tørre. Jeg vet ikke hva jeg skal tro om det, men jeg er sikker på at det er billigere, raskere og bedre å møte økende og heftigere nedbørsperioder med infiltrasjons- og fordrøyningsanlegg i overflaten enn å grave nye grøfter og legge nye rør. Vi har ikke så mye tid og heller ikke bunnløse pengegryter.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.