Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Prosjekt i Bærum for riktigere bruk av MR

– Nå i mai starter et prosjekt med mål om riktigere bruk av MR-undersøkelser av hode, korsrygg og kne, skriver innsenderen. Prosjektet inkluderer blant annet et privat røntgeninstitutt i Sandvika.

– Nå i mai starter et prosjekt med mål om riktigere bruk av MR-undersøkelser av hode, korsrygg og kne, skriver innsenderen. Prosjektet inkluderer blant annet et privat røntgeninstitutt i Sandvika.

Foto: LISE ÅSERUD/NTB

Hvorfor er det lange køer til MR-undersøkelser i Norge? Og hva kan vi gjøre med det?

Vi leser stadig om personer som oppdaget alvorlig sykdom ved en tilfeldighet eller noen som ikke fikk den behandling de trengte på grunn av feil eller mangler i helsevesenet. Det er imidlertid sjelden vi leser om pasienter som har mottatt for mange helsetjenester. Det vi gjerne hører om, er at det er for lange helsekøer. Men hvorfor blir køene lange? Og trenger egentlig alle å undersøkes med MR?

Det gjøres mye bra i det norske helsevesenet. I 2021 ble Norge rangert som det landet med best helsetjenester til sin befolkning, tett fulgt av Nederland og Australia. Likevel har også norsk helsevesen flere utfordringer, og det er rom for forbedringer.

Helsekøer er en utfordring. Ventetiden for en MR-undersøkelse på sykehus i Norge er ofte lang (opptil 30 uker). Flere private aktører tilbyr også denne tjenesten, men også her er det ventetid (1-6 uker), og forbruket er høyt. 

En gjennomgang av tall fra Helsedirektoratet viste at det i Norge ble gjort mer enn 61.000 polikliniske MR-undersøkelser i 2019. Lange køer er problematisk når pasienter som virkelig trenger en viktig undersøkelse, blir gående lenge å vente.

En stor undersøkelse gjort av forskere ved NTNU fant ut at hele 84 ulike bildeundersøkelser (deriblant 18 ulike MR-undersøkelser) ikke bidrar til bedre oppfølging og behandling for enkelte pasientgrupper. 

Enten går problemene over av seg selv, eller så vil ikke MR-resultatet føre til endret behandling da legens kliniske undersøkelse allerede har avdekket hva problemet er. Videre vil enkelte MR-undersøkelser kunne gi feil informasjon eller forsinke veien mot effektiv behandling. 

Pasienter som venter på disse unødvendige undersøkelsene, står i samme kø som de som virkelig trenger undersøkelser.

I et samarbeid mellom to av de største private tilbyderne av MR-undersøkelser, Aleris røntgen og Unilabs Norge, og NTNU, ønsker man å ta tak i problemet med unødvendige undersøkelser.

Aleris i Sandvika og Unilabs i Drammen er først ut, og nå i mai starter et prosjekt med mål om riktigere bruk av MR-undersøkelser av hode, korsrygg og kne. 

Om en lege, kiropraktor eller manuellterapeut henviser til en MR-undersøkelse som gjennom «Gjør kloke valg-kampanjen» er anbefalt å unngå, vil radiologene (lege spesialisert i bildediagnostikk) ved de private røntgeninstituttene returnere henvisningen. 

Det sendes da et returbrev som inneholder en forklaring på hvorfor undersøkelsen ikke kan gjennomføres. Samtidig oppfordres det til dialog mellom henviser og radiolog om den aktuelle pasienten, dersom henviser likevel mener undersøkelsen vil være nyttig.

Om prosjektet lykkes i å redusere unødvendige og potensielt skadelige undersøkelser, vil det kunne frigjøres ressurser til de pasientene som virkelig har nytte av en MR-undersøkelse. 

Det vil si at de som virkelig trenger undersøkelse og behandling, vil kunne komme raskere frem; ventetiden blir kortere og helsetjenesten blir bedre.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.