Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Programmering i Bærumsskolen

FORNØYD: – Vårt forslag om å ta koding inn i grunnskoleundervisningen har blitt tatt positivt imot, skriver Truls Bergersen fra Bærum Frp, 1. vara til utvalg for barn og unge.

Grunnleggende kunnskap i håndverk er viktig – og koding/programmering er kanskje det nyeste håndverket vi har.

For to år siden fikk vi i Bærum Fremskrittsparti med oss samarbeidspartiene på forslaget om å styrke barns IT-kompetanse ved å ta inn koding/programmering som en del av skoleundervisningen.

Les også: Nå skal alle bærumselever lære å programmere

Les også: IT-direktør: – Programmerere er mer attraktive enn gull

Les også: Laget et helt nytt realfag

I budsjettforhandlingene desember 2015 ble følgende forslag fra Frp, Høyre og KrF vedtatt: ««Lær kidsa koding» innføres i grunnskolen».

Det ble i denne forbindelse lagt inn 100.000 kroner i budsjettet for hvert år 2016–2019.

Siden den gang har det skjedd mye innen digital opplæring i Bærumsskolen, og i juni i år besluttet hovedutvalg barn og unge å rulle ut den digitale opplæringsplattformen «Digital skolehverdag» til alle grunnskolene i Bærum.

Dette skaper grunnlaget for muligheten til å gi alle barn i Bærum en nødvendig innføring i koding.

Ikke alle skal bli programmerere, akkurat som ikke alle skal bli matematikere, snekkere eller statsvitere. Uansett er en såpass stor del av samfunnet vårt i dag digitalisert, og man bør se på det som en forpliktelse å gi alle som vokser opp nå, en grunnleggende forståelse av hvordan vårt digitale samfunn er bygget opp.

Sløyd var tidligere et eget fag i skolen. Dette er nå tatt inn i faget kunst og håndverk. Koding/programmering blir kanskje «den nye sløyden».

Siden den gang sløyd var et eget fag, har formen på grunnskoleundervisningen endret seg noe. Undervisningen foregår ofte som prosjektarbeid, på tvers av fagene. Programmering er i natur en god kandidat for slik tverrfaglig undervisning.

Les også: Økt satsing på realfag

Bærum Høyre omtaler programmering som et nytt fremmedspråk. Det mener jeg er å misforstå programmeringens rolle. Et språk lærer man seg for å kommunisere og tilordne seg muntlig eller skriftlig informasjon. Koding er som sagt et håndverk, et håndverk man trenger for å skape et produkt, eller en «løsning» som det ofte kalles i IT-verdenen.

Akkurat som et byggeprosjekt, har et IT-prosjekt behov for mange typer kompetanse. Noen er prosjektledere, andre arkitekter, noen graver og andre støper, noen snekrer og andre legger kabler eller rør.

Omsatt til IT-verdenen trenger man også prosjektledere og arkitekter, man trenger dem som har peiling på lagring, andre som har peiling på nettverk. Noen som tar seg av serverne og andre som sørger for databasene. Og så har man dem som bygger applikasjonene.

Alle disse må eller bør kunne koding i noe grad. Noen mer enn andre. Barn bør altså ikke lære seg kodingen for å «snakke flytende Python», men for å tilordne seg grunnleggende kompetanse om håndverket og dets bruksområder.

Vi i Bærum Frp er stolte over å ha dyttet i gang denne snøballen i vår kommune. Vårt forslag om å ta koding inn i grunnskoleundervisningen har blitt tatt positivt imot av alle partier, samt Rådmannen. I hovedutvalg barn og unge 10. oktober besluttet Bærum at koding ikke bare skal være forbeholdt 4. klasse-SFO og valgfag ved utvalgte ungdomsskoler, men faktisk tas inn som en del av den ordinære undervisningen på flere trinn.

Kunnskapsdepartementet holder på å ta inn teknologi og programmering som en del av skolens læreplaner, for eksempel som en del av matematikkfaget.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Med de positive og fremoverlente erfaringene fra Bærum og noen andre kommuner vil denne endringen av læreplanen kanskje skje fortere enn vi aner.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler