Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Profittmotivet utgjør en risiko for barna

Anders Skrede skriver at internasjonale oppkjøpsfond og investorer har forstått den lave risikoen som finnes i norske velferdsbudsjetter, og hverdagen til landets 1 til 5-åringer er blitt et yndet investeringsobjekt.

FOTO: TRINE JØDAL

Forskjellen mellom barnehage som business og barnehage for barnas beste. Det er hva kritikken mot kommersielle barnehageeierne som velferdsprofitører handler om. Ole Andreas Lilloe-Olsen i Venstre hevder i Budstikka 9. august at venstresiden «feier alle private barnehager under klistrelappen «velferdsprofitør»». Det er feil.

Forskning viser at noe av det viktigste for gode barnehager er høy kompetanse hos ansatte, høy voksentetthet og små barnegrupper. Ettersom inntektssiden til barnehager er gitt, er det utgiftssiden som kuttes, skal barnehageeiere «effektivisere» og tjene penger. Profittmotivet utgjør altså en risiko for barn i kommersielle barnehager.

Et eksempel på hvordan dette slår ut, vise ved de kommersielle kjedene jevnt over har hatt har lavere bemanning enn andre typer barnehager. I et forsøk på å lappe på problemene har regjeringen måtte innføre en minstenorm for ansatte. Overskuddet i sektoren var 1,2 milliarder i 2017 og 79 prosent forsvant i konsernbidrag (SSB). Det er enorme summer som flyttes ut av barnehagene, og det bygges private formuer med den makt og innflytelse som følger.

Foreldre har ikke mulighet til å kontrollere antall på jobb

Hverken Asker eller Bærum driver systematisk tilsyn og kontroll med økonomien i private barnehager. For å gjøre vondt verre har også regjeringen i høringen til ny barnehagelov foreslått å fjerne kommunenes mulighet til å føre økonomisk tilsyn. Som erstatning avspises vi foreldre med et enslig statlig tilsyn, som skal kontrollere økonomien i over 3.000 barnehager med en samlet omsetning på 24,7 milliarder kroner.

Kronargumentet for å forsvare den store profitten har vært en løs påstand om mer «fornøyde» foreldre. Metodisk feiler foreldreundersøkelser i å bevise det de kommersielle interessene forsøker å selge. Familier har normalt ikke barn i flere barnehager samtidig, og kan ikke si noe om kvalitet på tvers av barnehager. Foreldre har ikke mulighet til å kontrollere antall på jobb eller ettergå hvordan barnas penger brukes. Det er også frivillig for private å delta, noe som gjør selve tallmaterialet usikkert. Likevel har offentligheten i lang tid blitt foret med feilaktig «markedsføring» om private barnehager hvor det ikke skilles mellom ideelle, foreldreeide og kommersielle.

Internasjonale oppkjøpsfond og investorer har forstått den lave risikoen som finnes i norske velferdsbudsjetter, og hverdagen til landets 1 til 5-åringer er blitt et yndet investeringsobjekt. En får jo normalt ikke billig husbanklån, tilskudd til pensjonsutgifter og er garantert offentlige tilskudd som «gründer». Altor Equity Partners kjøpte nylig Gnist-barnehagene for 356 millioner kroner. Nå forventer investorene avkastning.

Det er altså legitime bekymringer og argumenter som ligger til grunn for venstresidens kritikk. Det bør Lilloe-Olsen erkjenne, helt uavhengig av at han er fornøyd bestefar til et barn i en privat gårdsbarnehage.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.