Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Prising av veitrafikk

NY LØSNING: I løpet av 2019 forsvinner dette lyssignalet ved bomstasjonene. Viktigere er utviklingen av teknologi som kan erstatte dagens betaling på faste punkter med veiprising basert på samlet veibruk.

Nye veier og utbedringer av veinettet må delfinansieres av dem som skal bruke veien – bilistene.

Dette er Budstikkas lederartikkel lørdag 12. januar 2019.

Det prinsippet ligger til grunn for Stortingets planlegging.

Så vil diskusjonen om hvor bommene skal stå og hvem som blir urimelig rammet gå varm – for eksempel blant innbyggerne i Bærum når det gjelder nye, planlagte bommer.

Les også: Bomoverskudd tross færre passeringer

Da er det spennende å utforske muligheten for at dagens bomstasjoner bare kan være en stasjon på veien mot et mer hensiktsmessig betalingssystem for bilismen. Et satellitt- og GPS-basert alternativ kan snart være ferdig utviklet. Denne løsningen gjør det mulig å innkreve betaling – ikke for å passere et bestemt punkt – men for distansen som kjøres.

Sted og tid på døgnet, veislitasje, CO2-utslipp, lokal luftforurensning, støy, ulykkesfrekvens – nær sagt hvor mye som helst kan legges i system.

Begrepet veiprising er allerede godt innarbeidet i så vel faglig diskusjon som politisk debatt. I regjeringsforhandlingene i disse dager ivrer særlig Venstre og KrF for å få inn et punkt om å utrede veiprising i en forventet, revidert Solberg-plattform. Datatilsynet anser at en veiprising via satellitt og annen elektronikk kan utformes uten å kollidere med personvernhensyn.

Dette fremkom under en stortingshøring om temaet denne uken og må noteres som en god nyhet fra personvernets fremste vokter.

Trolig kan det meste reduseres til et spørsmål om hvor og hvordan informasjonen lagres og til hvilke formål den brukes. Og formålet er jo kort sagt å sikre staten nødvendige inntekter fra veitrafikken. Også drivstoff-, engangs- og forsikringsavgiften kan legges inn i en veiprisingsordning.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har lenge gått inn for den skisserte veiprisingen. TØI-forsker Lasse Fridstrøm kaller bompenger for en «idiotisk måte å finansiere nye veier på». Alternativet byr blant annet på den åpenbare fordelen at det kan differensiere betalingen mellom nødvendig kjøring i distriktene og mindre nødvendig kjøring i storbyene.

Å sluse inn utslippsfrie biler i betalingsordningen og samtidig nå målet om fossilfritt nybilsalg innen 2025, blir en utfordring.

For prinsippet om særfordeler for utslippsfritt kan av statsbudsjettmessige årsaker ikke ende med særfordeler for alle. Veiprising virker som et fornuftig og fremtidsrettet prinsipp – men også som et krevende regnestykke med mange mulige faktorer. Forståelige regnestykker i retning av at den som bruker mest betaler mest, må til.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Byrdefordeling kan bli like viktig som personvernet for å sikre veiprisingen nødvendig legitimitet.

Dette er Budstikkas lederartikkel lørdag 12. januar 2019.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler