Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Politikere og arealplaner

NATUR: – Økonomiske eller idrettslige interesser ser ut til alltid å trumfe natur, miljø og vassdrag, skriver innsenderne. Her Barketomta ved Fossum der planutvalget i Bærum har vedtatt det skal bygges tennishall.

Utbygging. Forskjell mellom overordnet vedtak og oppfølgende politikk.

Under en utstillingsåpning på Henie Onstad for en tid siden sa vår ordfører Lisbeth Hammer Krog (fritt sitert) at jo flere innbyggere vi blir, jo viktigere er et å ta vare på grønne lunger og steder for stillhet.

Les også: Gjør klar for 13.500 nye boliger i Bærum: - Det kan fort bli mange konflikter

Les også: Høyre og Ap følger ikke egne partiprogram

Les også: Fornuftig løsning på klassisk dilemma

Og i behandlingen av kommunedelplanens arealdel nå i april vedtok kommunestyret blant annet dette:

«10: Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres.»

Vi undres derfor når vi ser at Bærums politikere går med på Eiksmarka Tennisklubbs ønske om å bygge ruvende tennishall på grøntområdet Barketomta ved Lysakerelva.

Barketomta er Fossum-områdets eneste – og mye brukte – friområde.

Dette er akkurat et slikt areal til rekreasjon, idrett og friluftsliv som politikerne nettopp vedtok å prioritere.

I stedet for å være et fritt område der enhver kan komme når de vil, og leke, lufte hunden, lukte på blomster, høre på fuglesangen, sparke fotball helt uorganisert og hva annet som passer der og da, blir det nå eksklusiv adgang for medlemmer av tennisklubben, samt for dem som er tildelt treningstid på fotballbanen med kunst(plast)gress.

Ikke-medlemmer blir avspist med et lite restareal i skyggen av en stor hall.

Dette vedtaket føyer seg inn i rekken av andre prosjekter som blir fremmet av idrettsklubber, utbyggere eller av kommunen selv.

Et såkalt godt formål blir brukt som grunn for å avvike retningslinjer og politiske føringer, som er vedtatt av de samme som gir dispensasjon og tillatelser.

Eksemplene står i kø:

  • På Franskleiv ble det bygget skiskytteranlegg innenfor markagrensen og med skyteretning mot sti/turvei. Det ble anlagt løyper og asfaltert rulleskivei med mer uten reguleringsplan.
  • På Tanum ble det bygget ridehall der asylmottaket ble revet fordi området skulle tilbakeføres til LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde).
  • På Fossum dukket det plutselig opp en asfaltert vei for rulleski.
  • I Presteveien 4–6 på Haslum bygges boliger med terrenginngrep langt innenfor det 30-metersbeltet som det i henhold til kommuneplanens retningslinjer skal være langs turveier. Kommuneplanens bestemmelser om byggeforbudssone brytes. Vassdragslovens bestemmelser er heller ikke fulgt.

Den samme mangel på konsistens gjelder bygging på dyrket mark.

Vi nevner planer om boliger og bygg på dyrket mark på Brekkeski på Rykkinn, Skui-område som var avsatt til grøntstruktur, Grorudenga, Berghof/Frogner, Jarenlia og Godthaab.

Siste sak ut er eiendomsutvikler Andenæs sin spenstige idé om å fylle ut en tredel av Engervannet for å flytte fotballen fra Kadettangen dit. I denne delen av vannet er det nemlig ikke noe interessant natur for ham (kanskje fuglene, laksen og sjøørreten er uenige i det?)

Det er ikke noe galt med hverken kommunedelplaner eller kommuneplaner, ei heller i vurderinger fra kommunens fagetater.

Samlet viser disse sakene at våre valgte tillitsmenn og –kvinner vedtar gode overordnede hensyn til naturverdier, men at de ikke følger opp med handling i saker der det er dilemma mellom naturmiljø/friluftsliv og utbygging.

Her er resultatet at økonomiske eller idrettslige interesser ser ut til alltid å trumfe natur, miljø og vassdrag.

Vi vil minne politikere om deres særlige ansvar for å følge opp kommunestyrets vedtak for kommuneplanens arealdel om å ta vare på de grønne/blågrønne verdier i kommunen.

Alle vet at tap av stedegen nærnatur og dyrket mark er uerstattelige verdier for Bærum og krever oppmerksomhet av politikere i arealplansaker.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Deres partiprogrammer, kommunale og regionale planer etc. har ingen verdi når de ikke følges – og velgerne sitter tilbake og lurer på hva som har skjedde bak lukkede dører.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.