Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Politi og røvere

RUSS: – Årets russetid er over. Den er ikke forbudt. Det er det ungdommene tar utgangspunkt i når de jobber med russetiden som mål. Så vi tillater oss å stille spørsmål ved ressursbruken, skriver innsenderen.

Så var det over. Jeg var egentlig mot russ. Selvsagt.

Som«alle andre» fornuftige foreldre er man jo umiddelbart mot russ. Russ er fyll, bråk, sløsing og utestengelse.

Les også: Alle skal med

Les også: Politiet: – De som ringer om russestøy er fortvilte

Les også: Russekort bedre enn fotballkort

Men – på tross av all vår motvilje, alle våre argumenter og klargjøring av at det ikke ville bli snakk om noen økonomisk støtte hjemmefra, valgte likevel vår eldste datter å gå «all in» i russetiden.

Hun skaffet seg en jobb. Det var ikke var noe å si på innsatsen, hverken når det gjaldt dugnadstimer eller helgejobbing.

Etter hvert måtte vi også innrømme at det var en del læring i dette med forberedelser til russetid og russebuss, ikke bare med tanke på økonomi, men også organisering og avgjørelser. Demokrati i praksis er krevende.

Så vi snudde – og prøvde å påvirke til mest mulig trygghet. Passe på hverandre!

Vi innså til og med at det er lov å ønske seg å ha det gøy når man er ung.

Og, hvis jeg skal være ærlig; dette er ungdom som generelt har lange dager, er mer plikt-oppfyllende, leser mer lekser og fester mer ansvarlig enn noen jeg har kjennskap til i min egen generasjon, meg selv inkludert.

Så kom russetiden, endelig. Og så kom politiet. Støtt og stadig. Hele tiden, virket det som.

Vi stusset litt i begynnelsen. Hvor mye ressurser legges ned i å vokte russen?

Etter hvert som dagene gikk var vi flere og flere voksne som lurte på det samme:

Kan dette virkelig være en riktig prioritering? Og var det nødvendig å ha en form som i beste fall ikke inviterte til dialog?

Det har vært mange episoder. Ungdommen opplever at sanksjonene fra politiets side har vært tilfeldige. At hensikten har vært å ødelegge.

Det er helt sikkert mange versjoner av alt som skjedde, alle førerkort som ble beslaglagt, busser som er avskiltet, bøter som ble delt ut.

Det har i hvert fall kokt, både blant russen og etter hvert foreldre.

Helt på tampen av russetiden ble bussen til «våre» jenter bedt om å flytte seg fra en bensinstasjon.

Fem, seks busser er parkert. Ungdommen går mellom bussene, tuller, prater og ler.

De spiller ikke musikk, men det går sikkert ikke stille for seg for det. De blir bedt om å dra, og etterkommer ifølge jentene straks det, for å unngå å komme på kant med politiet.

Rullesjefen (som er edru, ordningen er noe ungdommene selv har bestemt og en oppgave som går på omgang) ber bussen kjøre sakte mens hun teller antallet om bord.

Etter 30 meter blir de stoppet – av politiet – for telling. De er seks for mange. Sjåføren får inndratt førerkortet. Jentene protesterer. Forklarer. Når ikke frem.

Hvis politiet var bekymret for sikkerheten, som var argumentet, hvorfor ikke hjelpe til med å telle antallet før bussen kjører?

En annen sjåfør blir fratatt førerkortet fordi jentene i denne bussen ikke hadde på setebelter. I en saktegående russebuss.

Paradokset (med tanke på sikkerhet) er at alle disse jentene som oftest står på overfylte busser i full fart til og fra skolen hver dag.

Årets russetid er over. Den er ikke forbudt. Det er det ungdommene tar utgangspunkt i når de jobber med russetiden som mål.

Så vi tillater oss å stille spørsmål ved ressursbruken. Kanskje skulle det brukes noe mer ressurser på å fotfølge andre? Mer beskyttelse for de mest sårbare? Dialog fremfor irettesettelser og dramatisering?

Mer etterforskning av alvorlig kriminalitet? Færre henleggelser? Annet?

Det er viktig å tilstrebe å være en solidarisk samfunnsborger. Men for at det skal funke kreves det at makt følges av klokskap.

Dessverre er tilliten til politiet blant mange av oss voksne tynnslitt. Det henger ikke bare sammen med russetiden, men opplevelsen av politiets tilnærming til ungdom helt siden ungdomsskolen.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Hos mange ungdommer er tilliten borte.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.