Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Plastkrisen til havs løses på land

– Som i de fleste andre klimaspørsmål skal man derfor tenke globalt og handle lokalt. Det aller viktigste vi kan gjøre er å stoppe plasten før den havner på avveie, skriver innsenderen.

FOTO: MARTIN AASEN WRIGHT

Barn og voksne som rydder Storøyodden, Hvalstrand Bad og andre strender langs Oslofjorden for avfall i starten av mai, er et sikkert vårtegn, men som det meste annet er også «Den store strandryddeuka» utsatt på grunn av korona-pandemien.

Selv om den store ryddejobben er flyttet til høsten, er det heldigvis mye vi kan gjøre fra land allerede nå. Faktisk må plastforurensingen av naturen bekjempes på land, fordi det er her den oppstår.

I fjor samlet over 40.000 frivillige inn mer enn 46 tonn avfall under Strandryddeuka på landsbasis. I tillegg gjennomføres det et betydelig antall aksjoner langs kysten resten av året.

I Fortum, som jobber med å finne løsninger på plastforurensingen og CO2-utslippene som følger med produksjonen av plastprodukter, heier vi på alle slike tiltak.

Havplast er et stigende miljøproblem. Ifølge Miljødirektoratet slippes det ut 10.000 tonn mikroplast fra norske kilder på land årlig, og halvparten ender opp i havet. Samtidig fører havstrømmene med seg avfall fra andre land og verdensdeler.

Som i de fleste andre klimaspørsmål skal man derfor tenke globalt og handle lokalt. Det aller viktigste vi kan gjøre er å stoppe plasten før den havner på avveie.

For hver enkelt av oss betyr det at vi stadig må forbedre våre allerede gode sorteringsrutiner. For næringslivet handler det om å tenke sirkulært; designe produkter og emballasje på en slik måte at de enkelt og effektivt kan gjenvinnes.

Som i de fleste andre klimaspørsmål skal man derfor tenke globalt og handle lokalt

Noen av tiltakene næringslivet kan gjøre er ganske enkle: Ikke bland plast og andre materialer i samme innpakning på en måte som gjør det vanskelig å skille fra hverandre. Kims har gjort en god jobb her ved å fjerne metallbelegget fra innsiden av sine potetgullposer så de nå kun består av plast og dermed enkelt kan gjenvinnes.

Både regionalt og nasjonalt er det i dag en stor utfordring at kapasiteten til å ta imot og gjenvinne plast er altfor liten. Mye innsamlet plast sendes derfor ut av landet, og vi mister da mange grønne arbeidsplasser.

Derfor planlegger Fortum å bygge Nordens største plastgjenvinningsanlegg på Tomter, mellom Ski og Askim. Anlegget er planlagt med en resirkuleringskapasitet på omtrent 30.000 tonn plastavfall årlig, men vil få muligheten til å doble kapasiteten etter hvert. 

Helst bør vi også fange og lagre all CO2 som frigjøres når plast brennes. Teknologien har vi alt utviklet. 

EU har som mål at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025 og 55 prosent i 2030. I Norge skrur regjeringen opp klimamålene og vil mer enn halvere norske klimagassutslipp på ti år. Det er nødvendig. Kloden er rekordhet, og forskerne er bekymret.

Selv om plastkrisen til havs løses best på land, heier vi likevel intenst på strandryddedagen og alle andre initiativ som kan bidra til å bekjempe plastforurensing på havene. 

Både Asker og Bærum, Norge og resten av verden trenger at alle gode krefter jobber sammen om vi skal greie å skape en renere verden for våre barn og barnebarn.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.