Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Plass for næring

Styreleder Einar Schultz i Bærum Næringsråd skriver om hvilke krav som må oppfylles for at næringslivet skal lykkes.

Foto: KARL BRAANAAS

Vi må forstå hvorfor bedriftene flytter ut.

Budstikka kunne mandag 13. januar over det meste av forsiden fortelle sine lesere at bedrifter med til sammen 1.000 ansatte har flyttet ut fra Asker og Bærum de siste 2 årene. Hovedfokus var på ABB på Billingstad.

Vi må ikke falle i fristelsen ved å kontre med at vi må se på total netto inn-/utflytting eller ta frem eksempler på gode bedrifter som har flyttet inn. Vi må forstå hvorfor bedriftene flytter ut.

Vi i Bærum Næringsråd tror det er fire viktige kriterier:

1. Plass for næring

I fjor utarbeidet vi sammen med Bærum kommune en plan for «Fremtidens næringsparker i Bærum».

Vi brukte litt tid på å se på forholdene rundt oss, og en av tingene vi merket oss var at Oslo kommune har laget en kommuneplan for Groruddalen som legger opp til 40.000 nye boenheter i det de kaller «Hovinbyen» – i et område som i dag i stor grad benyttes til næring. I dag er det 6.000 bedrifter med over 100.000 arbeidsplasser i Groruddalen. Så vidt vi kan se, er det ikke utarbeidet noen solide planer for hva som skal skje med næringsutvikling i dette området. I så fall tror vi at det vil medføre at mange bedrifter vil presses ut av området. De som leste Budstikkas artikkel nøye la sikkert merke til at ABB har besluttet, ikke bare å flytte 300 ansatte fra Billingstad til Fornebu, men også å flytte hele sin virksomhet på Bryn i Oslo med 600 ansatte, også til Fornebu.

Det er viktig at vi har solide, langsiktige planer for våre næringsområder og etablerer gode rammebetingelser for disse. Grunneier må i samråd med kommunen ha strategiske planer for hvordan de ønsker å utvikle området. Dette er viktig for å sikre langsiktige, gode og riktige bedrifter.

2. Bransjeklynger

Da jeg startet å jobbe var jeg veldig stolt av å jobbe i «Engineering valley» (NPC i Hagaløkkveien). Det var først mange år senere vi fikk vite at dette var en bransjeklynge, men vi forsto allerede da veldig godt kvalitetene i dette. Asker og Bærum har vært foregangskommuner på dette området. I Bærum har vi i dag flere tunge bransjeklynger av internasjonalt format. Og de er levedyktige. Selv under den siste oljekrisen i 2014, klarte vi oss rimelig godt i forhold til mange andre miljøer, mye takket være høy kompetanse og stor omstillingsevne.

Vi må gjøre det kult for unge talenter å bo i Bærum

Jeg registrer at ledelsen i ABB på Billingstad etterlyser «nærheten til kunder og teknologipartnere«. Dette er ett av kjennetegnene på en bransjeklynge.

Kommune og næringsliv må sammen legge til rette for enda sterkere bransjeklynger, gjerne flere med overlappende fagfelt. Vi konkurrer internasjonalt og klyngen kan aldri bli for sterk.

3. Attraktivt for unge talenter

Dette er kanskje vår største utfordring. Vi må gjøre det kult for unge talenter å bo i Bærum. Det er det ikke i dag, men vi har store muligheter for å gjøre noe med det, først og fremst i «nye» Sandvika, men også på Fornebu

4. Infrastruktur

Jeg skal ikke kjede Budstikkas lesere med enda mer om Fornebubane og E18, men vi må ha kortreiste arbeidsplasser som vi kan komme til uten bil.

Med fare for å fornærme grunneiere og næringsliv på Billingstad: Jeg satt selv i ledelsen i Ericsson ved årtusenskiftet, da vi besluttet å flytte fra Billingstad og Nesbru til Lensmannslia i Asker (Nå har de flyttet videre til, ja nettopp: Fornebu). For å være ærlig: Hvis jeg ser bor fra handel, tror jeg ikke det har skjedd så mye positivt i forhold til de fire kriteriene jeg har nevnt i dette området de siste årene. Og da er næringslivets mekanismer nådeløse.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.