Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Partssamarbeidet parkert i Visma InSchool-fadesen

– Kun et solid forankret partssamarbeid kan få Skole-Norges nye datasystem på rett kjøl, skriver Mette Walker Johnsen, som er forbundssekretær i Skolenes landsforbund.

FOTO: PRIVAT

Innføringen av datasystemet Visma InSchool (VIS) har dessverre gått utenfor kanalene partene i arbeidslivet har for samarbeid samtidig som millionene renner ut. 

Systemet ble omtalt som en skandale – allerede før det rullet ut av testfylket Viken, der lærerne har opplevd en kaotisk arbeidshverdag. IT-løsningen som skal samle 350.000 brukere i landets videregående skoler, er i tillegg flere år bak skjema.

Det enkleste hadde selvfølgelig vært om ansatte i videregående skoler hadde tatt i bruk et annet system som fungerer. Problemet er bare at det er noe som heter interkommunale selskaper (IKS). Alle fylkeskommuner i Norge har laget et samarbeidsselskap som heter Vigo IKS. Visma, selskapet bak Visma In School, vant i 2012 en anbudskonkurranse fra Vigo IKS om å lage et system for alle de videregående skolene.

Kunne Visma InSchool-skandalen vært unngått dersom partssamarbeidet hadde vært ivaretatt i denne saken? Skolenes landsforbund er overbevist om det, men det gjelder å være på vakt i en tid der spillereglene i arbeidslivet til stadighet settes på prøve.

I «prøvekanin»-fylket Viken er de ansatte naturligvis inkludert når det gjelder å finne feilene. Det er de som bruker systemet, og har kjennskap til det. Vi snakker ikke om medbestemmelse i ordets rette forstand, men informasjon som går frem og tilbake når det gjelder å få Visma InSchool levedyktig i norsk skole, ifølge våre medlemmer.

Skolenes nye datasystem til 560 millioner kroner fungerer ikke. Det vekker oppsikt at det interkommunale selskapet, Vigo IKS, hyret inn revisjonsselskapet Ernst & Young uten at «jobben» var ute på anbud. 

Noen hadde snakket sammen, og funnet ut at dette anbudet var så spesielt at ingen andre enn Ernst & Young kunne gjøre jobben. Når noen snakker sammen og blir enige, blir det gjerne sånn. Så når overtallighetene kommer i videregående skoler, er det kanskje fordi det ligger en rapport som anbefaler dette.

Vigo IKS har kontroll på søknader fra elever, og Visma har kontroll på det merkantile arbeidet. Så når overtallighet kommer på medbestemmelsesbordet som følge av sentraliserte skoler og nedleggelse av linjer, er det allerede for sent.

Noen har snakket sammen, og et program har regnet ut hva som kan spares. Og imens ruller millionene ut og inn i lommene på Visma og Ernst & Young.

Hvem kan så gjøre noe med det? Jo, det er Stortinget. Det er nemlig kommuneloven som regulerer interkommunalt samarbeid, og her må det sikres at ansatte må tas med der vedtak gjøres. IKS-loven bør ha lignende ordlyd. Dette vil legge til rette for at partene kan komme til enighet.

Innen dette skjer, vil Skolenes landsforbund anbefale alle medlemmene om å si fra med en gang de opplever at noe ikke stemmer eller hvem som har bestemt noe nytt. Medbestemmelse slik den er hjemlet i hovedavtalen, må gjelde slik den er ment, også før vedtak fattes gjennom interkommunale samarbeidsformer.

Visma InSchool er en fadese. Kun et solid forankret partssamarbeid kan få Skole-Norges nye datasystem på rett kjøl.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.