Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Pandemisk tilbakeblikk

På Henie Onstad Kunstsenter vises nå utstillingen «Hvert øyeblikk teller – følelser av aids», her ved Fin Serck-Hanssens «Theme: Aids».

På Henie Onstad Kunstsenter vises nå utstillingen «Hvert øyeblikk teller – følelser av aids», her ved Fin Serck-Hanssens «Theme: Aids».

FOTO: KARIANNE STEINSLAND

Koronapandemien ser ut til å gå mot slutten, og håndteringen av den er blitt kontinuerlig debattert. Timingen til Henie Onstads sterke utstilling om aids-pandemien og hvordan samfunnet håndterte den er derfor glimrende. Både korona og aids er pandemier, men samfunnets tilnærming har vært ulik.

Hovedforskjellen på aids og korona er kanskje at mens korona raskt var en pandemi for alle, så var aids for de få. Hivsmitten rammet grupper i samfunnet. På 80-tallet var det en pandemi forbeholdt blødere og homofile. Stigmaet som fulgte med sykdommen, var brutalt. Utstillingen på Henie Onstad får frem de sterke historiene.

I Budstikka var artiklene relatert til aids på 80-tallet stort sett preget av frykt. Frykt for blodet til de sprøytenarkomane, frykten for dødsdommen. Krav fra politiet om å få innsyn i det såkalte Aids-registeret. De siste årene har vi i Budstikka dekket tallene på innlagte med korona, skrevet om opplevelsene til de smittede – både sykdomsforløp og skam. På 80-tallet skrev vi også om innlagte, men lite om stigmaet som fulgte med hiv-diagnosen. 

Utstillingen på Henie Onstad får frem de sterke historiene.

Dekningen ble heldigvis bredere underveis, men fremdeles er hivsmittede stigmatisert. Utstillingen på Henie Onstad er sterk kost. Kunstanmeldere anbefaler å ta utstillingen inn i små doser.

Den ikoniske bildeserien til den norske fotografen Fin Serck-Hanssen, «Theme: Aids», ble også vist under utstillingen i 1993. Bildeserien viser portretter av 14 norske hivpositive. Sårbare, sterke. Men blikket er rettet rett mot deg som ser på. Man kan bare forestille seg hvordan det var å stå frem åpent med sykdommen. 30 år senere er 13 av dem døde av sykdommen.

I Nan Goldins «Gotscho, Kissing Gilles» kommer vi som betraktere tett på. Er det et siste kjærtegn mellom to som har liten tid igjen sammen? 

Nan Goldins «Gotscho, Kissing Gilles» fra 1993.

Nan Goldins «Gotscho, Kissing Gilles» fra 1993. 

Foto: Karianne Steinsland

Først to år etter at første aidsdiagnose ble stilt her i Norge, ble hivtesting tilgjengelig.

Det medisinske gjennombruddet som gjorde at hivpositive kunne forvente en normal levealder, kom 13 år inn i pandemien, i 1996. 

Utstillingen gir en viktig påminnelse om hvordan alvorlige samfunnsutfordringer blir håndtert. Vi har åpenbart lært av pandemien for de få, aids. Fremover gjelder det å lære av pandemien for de mange, koronaen. 

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.