Skip to main content

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

På tide med vrakpant for fritidsbåter

BÅTPARK: Det finnes omkring 15.000 fritidsbåter i Asker og Bærum. Utrangerte småbåter utgjør et stadig større miljøproblem. Her fra Leangbukta.

Ingen sommer uten noen runder om innføring av vrakpant og gjeninnføring av et småbåtregister.

Dette er Budstikkas lederartikkel tirsdag 1. august 2017.

Men denne sommeren var det begrunnede forventninger om håndfaste resultater, etter at det borgerlige stortingsflertallet fikk satt av 300 millioner kroner til en ny tilskuddsordning på årets statsbudsjett, for kassering av blant annet fritidsbåter.

Les også: Jakter eiere av forlatte båter

Les også: Vrakpant på båter kan være løsningen

Les også: Kaller opp båter etter tegneseriefigurer

Fra båtbransjen og båtfolkets organisasjoner ble vedtaket utropt til årets julegave. For henlagte, helt og halvt utrangerte lystfartøyer utgjør et stort og økende forsøplings- og miljøproblem langs norskekysten, det være seg i havneområder, på strender eller i form av ureglementerte båtkirkegårder.

Vi merker også problemet her i Asker og Bærum, hvor det finnes rundt 15.000 fritidsbåter og hvor mange jevnlig «forsvinner» eller blir forlatt uten at det er mulig å spore opp eieren.

Så hva gjenstår for å få satt den vedtatte vrakpantordningen ut i livet?

Fremdeles ganske mye, viser det seg. I et Dagsrevy-innslag forleden ga klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en grei oversikt over biter som ikke er på plass, deriblant et landsdekkende mottakssystem med nødvendige fasiliteter. Spørsmålet om – og i så fall hvordan – den vedtatte vrakpanten på 15.000 kroner skal graderes etter båtstørrelse og båttype, later heller ikke til å være avklart. Og hvordan skal pantebeløpet fordeles mellom båteieren og mottaksapparatet?

Bakom det hele synger det småbåtregisteret som Bondevik 2-regjeringen fjernet og som Solberg-regjeringen ikke har planer om å gjeninnføre. For Frp er det noe av en kampsak å nøye seg med det frivillige båtregisteret, av frykt for å påføre båtfolket en ny statlig melkeku. Frykten er ikke ubegrunnet.

Men hvordan forvisse seg om at det i ethvert tilfelle er den rettmessige eieren, og ikke for eksempel en båttyv, som leverer inn en båt til vraking når det ikke finnes noe register?

Det finnes flere argumenter for et obligatorisk register på linje med veitrafikken, eksempelvis kan det kreve store politiressurser å fastslå om en drivende, folketom båt skyldes en ulykke. I det hele tatt spørs det om ikke tiden arbeider for et offentlig register, med tanke på at hver fjerde husstand har båt. I første omgang har saken utløst en sommerlig feide mellom regjeringspartiene, der Frps finanspolitiker Roy Steffensen beskylder Helgesen for brudd på budsjettforliket.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Uansett, i denne saken må det snarest ryddes opp, slik at selve opprydningen kan komme i gang.

Dette er Budstikkas lederartikkel tirsdag 1. august 2017.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler