Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

På tide med åpenhet rundt ungdomskrim

Asker Frps Ole Jacob Johansen følger opp debatten om Borgen-prosjektet.

Foto: KARL BRAANAAS

Politiske pratmakere har reagert på at jeg omtaler Borgenprosjektet som «Norges største gå rundt-grøten-prosjekt». Det lever jeg godt med.

Jeg snakker ikke ned Borgen, slik Martin Berthelsen (SV) antyder i et debattinnlegg. Derimot mener jeg det er betimelig å stille spørsmål ved effekten av Borgen-prosjektet, da den grove ungdomsvolden øker dramatisk.

Mange ser at penger, gjestebud, ungdomsklubber, bekymringssamtaler og seminarer, ikke virker som i «reklamen». Jeg begynner å lure på om politikerne egentlig oppfatter problemet? Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste og går rett i svenskefella om vi skyver ting under teppet. Hvis vi ikke tør å si hvem som står bak knivran og trusler, hvordan skal vi målrette tiltak? Landbakgrunn er naturligvis relevant, og statsborgerskap sier lite i denne sammenhengen.

Unnfallenheten hos mange folkevalgte er så stor at de er en del av problemet

Unnfallenheten hos mange folkevalgte er så stor at de er en del av problemet. Det er manglende informasjon og det at man stadig går rundt grøten som skaper negative holdninger i befolkningen. Det er når folk føler at ting blir skjult og dyttet under teppet, samtidig med at man svir av millioner av skattekroner på lite målrettede tiltak, at det blir negative stemninger. Er det slik at kriminaliteten er mer utbredt i innvandrertette områder, må vi adressere dette åpent. Er det slik at de som utøver vold, står bak trusler og begår knivran har innvandrerbakgrunn, må vi våge å innrømme det.

Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i 65 av 80 kriminalitetskategorier (SSB). Korrigert for alder og kjønn er overrepresentasjonen nesten tregangeren. I Oslo har de fleste kriminelle under 18 år innvandrerbakgrunn. Når kriminalitet og uheldige sosiale forhold faller sammen med etniske skillelinjer, legger anklager om rasisme og stigmatisering av grupper seg over debatten som et vått ullteppe og hindrer relevant politikk. 

Byrådsleder Raymond Johansen har tatt til orde for bosettingsstopp i enkelte bydeler i Oslo. Hvorfor? I 2019 bosatte Oslo 250 flyktninger, og slik har byen holdt på i mange år.

I Asker later det politiske flertallet som om det ikke finnes sammenhenger, og fortsetter en ukritisk bosettingspolitikk. Alle andre enn Frp legger seg på IMDIs linje ved anmodning om bosetting. 

Da Frp fikk den politiske friheten tilbake etter kommunevalget, falt det mange merkelige ord fra den nye posisjonen. 

«Jeg vil løfte frem bosetting av flyktninger, noe Frp har stemt imot. Det er spesielt, og ikke det beste grunnlaget for inkludering», sa Oddvar Igland

Det er spesielt, og ikke det beste grunnlaget for samarbeid om utfordringene. I kommunestyret sist kunne ikke Njål Vikdal (V) dy seg, da han kritiserte undertegnede for å «ha fått seg til å si» at Borgen-prosjektet er «Norges største gå rundt-grøten-prosjekt», før han endte han opp med å invitere politikere på kaffe for å prate (!) med folk på Borgen. 

Slik ble han selv en hjelpeløs bekreftelse på noe han ville ta avstand fra – påstanden om hjelpeløse tiltak og at vi ikke trenger mer prat og teselskaper. Heller ikke kaffe.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.