Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

På tide å gjøre som Lene, Lisbeth

– De barna som lever i familier med sosiale ytelser, merker dette på kroppen hver dag. Disse barna er en del av barnefattigdomsstatistikken. Som kommune kan vi ikke være bekjent av dette, skriver innsenderen.

– De barna som lever i familier med sosiale ytelser, merker dette på kroppen hver dag. Disse barna er en del av barnefattigdomsstatistikken. Som kommune kan vi ikke være bekjent av dette, skriver innsenderen.

ILLUSTRASJONSFOTO: EVA GROVEN

Politikerne i Asker har nå vedtatt at mottagere av barnetrygd ikke får denne avkortet når de mottar sosialhjelp. Dette er bra, det betyr at de barna hvor foreldre ikke har nok midler til å klare seg på minimum, faktisk får litt mer mat på bordet.

Kirkens Bymisjon la høsten 2019 frem rapporten «Snakk om fattigdom». Hovedfunnene i rapporten er blant annet at det er mange familier som sliter med økonomien, som ikke har nok mat til å sende med barna matpakker på skole og i barnehage. 

Det ungdommen føler mest på, er utenforskapet som følger med når de ikke kan være med på bursdager eller skoleturer og gjøre det vennene gjør.

Det er for mange barn og ungdom i Bærum som lever i familier hvor foreldrene har sosiale ytelser som eneste inntekt. I 2019 var dette 1.237 av barna våre og berørte 588 familier. Vi kan anta at dette har økt noe i år. 

De barna som lever i familier med sosiale ytelser, merker dette på kroppen hver dag. Disse barna er en del av barnefattigdomsstatistikken. Som kommune kan vi ikke være bekjent av dette.

Hvis vi gjennomsnittsberegner hva dagens politikk betyr i kroner og øre, altså legger til grunn at barna mottar vanlig barnetrygd og ikke ekstra på grunn av alder eller en enslig forsørger, så utgjør dette forsvinnende lite på våre budsjetter. Det er da cirka 1.303.798 kroner i året som kommunen sparer på å beregne barnetrygd som en inntekt.

 Dette er ekstremt lite for kommunens budsjett, men ekstremt viktige penger for de familiene det gjelder.

Vi vet at det som hjelper mest for familier med dårlig råd, er at de faktisk får litt bedre råd. Ovenfor nevnte rapport sier bedre råd vil være ett av de viktigste tiltak for å bekjempe fattigdommen og utenforskap.

Handlingsplanen for Bærum for årene 2021–2024 som diskuteres i disse dager, sier at kommunen skal arbeide for å minske behovet for sosialstønad. Det er bra, vi vet fra utallige levekårsundersøkelser at fattigdom går i arv, og at barn som lever under vanskelige økonomiske forhold, har en lengre vei å klatre. 

Det er derfor viktig at vi i Bærum kommune, hvor demografien stort sett er god og økonomiske vanskeligheter hos foreldrene blir ekstra synlige, gjør alt hva vi kan for å gjøre stigen litt mindre bratt for alle barn og ungdom i kommunen.

Barnetrygden er ett av våre mest suksessfulle virkemidler for å hjelpe familier med vedvarende lavinntekt og er en god universell ytelse som virker utjevnende. Enn så lenge til ingen familier i Bærum trenger sosiale ytelser har kommunen midlene. Det er smålig å beregne pengene som er statens støtte til barn, som foreldrenes inntekt.

Bærum SV vil ta dette opp ved første anledning. Vi mener det er på tide at Lisbeth hører på Lene og at Bærum gjør som Asker. Vi må sørge for at barnetrygden ikke regnes som en del av inntekten ved beregning av sosiale stønader. Slik sikrer vi at barnetrygden kommer alle barn i Bærum til gode og ikke bare dem med ordnet økonomi. 

Vi må hindre at utenforskapet blant Bærums barn og unge øker.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.