Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

På høy tid å ta islamhatet på alvor

Sist lørdag angrep en 21-åring fra Bærum en moské på Skui.

FOTO: EVA GROVEN

Dagen før den årlige islamske offerfesten eid al-adha, skjøt en maskert mann seg inn i Al-Noor Islamic Centre, den såkalte «Bærumsmoskeen». Angriperen, som nå er siktet for terror, var inspirert av høyreekstremisme og hyllet tidligere terrorangrep mot muslimer. Angrepet rammet muslimer generelt og Bærums norsk-pakistanske muslimer spesielt. For at de skal føle seg trygge er det på høy tid at politikerne erkjenner at islam- og muslimhat er et alvorlig samfunnsproblem i Norge.

Bærumsmoskeen er ukjent for de aller fleste innbyggerne i Bærum kommune. Moskeen ble etablert av pakistanske arbeidsinnvandrere som slo seg ned i Bærum allerede på begynnelsen av 1970-tallet. I 1983 møttes et titalls av dem på Evje ved Sandvika for å etablere al-Noor, «lysets moské». Forsamlingen som flyttet inn i nye lokaler på Skui i 2011 har siden oppstarten fokusert på bønn, koranundervisning og islamske høytider. Moskeen står for en tradisjonell og fredelig form for islam og har unngått å blande seg i politiske spørsmål. For høyreekstremister er imidlertid islam i seg selv en trussel og moskeen var av den grunn et naturlig terrormål for angriperen.

Bærum er en folkerik og bynær kommune der det også finnes små voldelige subkulturer. Det siste tiåret har kommunen jobbet målrettet mot ekstrem islamisme. De siste årene har ulike kommunale aktører også sett tegn til økt rekruttering til islamfiendtlige grupperinger. Disse miljøene har likevel vært marginale og muslimer har følt seg trygge i kommunen. Samtidig viste terrorangrepet i Norge 22. juli 2011 at islamhat representerer et alvorlig samfunnsproblem. Hatytringer om islam og muslimer er dessuten svært høylytte i det offentlige ordskiftet. Derfor har forskere, politikere og muslimske talspersoner etterlyst en statlig handlingsplan mot såkalt islamofobi – på lik linje med handlingsplanen mot antisemittisme – i årevis. Angrepet på Bærumsmoskeen bekrefter at det haster med å iverksette et slikt arbeid.

Som følge av angrepet på Bærumsmoskeen måtte årets eid-feiring flyttes til Thon hotell i Sandvika. Der talte statsminister Erna Solberg og ordfører Lisbeth Hammer Krog, begge fra partiet Høyre, til forsamlingen. De to lovet at muslimer i Norge og Bærum skal kunne føle seg trygge. Statsministeren forsikret om at regjeringen har vurdert en handlingsplan mot islamofobi. Det er bra at politikere med makt tar islamhat på alvor, men i lys av regjeringens vedvarende passivitet i å utforme en slik plan fremstår løftet dessverre som hult til vi ser det konkretisert.

For at norske muslimer skal føle seg trygge og å ha tillit til myndighetene må det være et minimumskrav at regjeringen tar frykten deres på alvor. Dersom Bærum kommune ønsker å fortsette sitt gode forebyggende arbeid mot alle former for ekstremisme, burde kommunen legge press på regjeringen. Det er på tide å erkjenne islamhatet og at det haster å komme i gang med en handlingsplan som tar problemet på alvor.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.