Ulvepolitikk hevet over loven?

KRITISK: - Men skjønner vi ikke da at om vi ikke klarer å ta vare på noen titalls dyr her, så mister vi troverdighet i forsvaret av naturmangfold også internasjonalt? skriver Øyvind Solum i Akershus MDG, fylkestingsmedlem og medlem av rovviltnemda for ulvesonen.

KRITISK: - Men skjønner vi ikke da at om vi ikke klarer å ta vare på noen titalls dyr her, så mister vi troverdighet i forsvaret av naturmangfold også internasjonalt? skriver Øyvind Solum i Akershus MDG, fylkestingsmedlem og medlem av rovviltnemda for ulvesonen. Foto:

Av

Også Bærum og Asker er en del av ulvesonen, uten at dette vanligvis føles så påtrengende.

DEL

Ulven beveger seg helst over store avstander og trenger mye plass for å trives, og holder seg helst et godt stykke vekk fra mennesker.

Ifølge Rovdata fantes det i fjor vinter 65–68 ulv i Norge, pluss noen grenseulv. Mange av disse lever som familier og spiser stort sett vilt. Bare en brøkdel av beitedyrene dør på grunn av rovdyr.

Les også: Viltkamera gir unikt innblikk i Askers dyreliv

Når rovdyr diskuteres settes dette gjerne opp mot trusselen mot beitenæringen. Ofte er det likevel jegere som ikke vil ha konkurrenter til det de selv jakter på, pluss ønsket om å kunne bruke løse jakthunder, som er vel så sentrale årsaker til ulvemotstanden.

I rovviltnemnda stemte jeg mot høstens vedtak om at over halve den norske ulvestammen skulle skytes. Dette begrunnet jeg med at ulvevedtaket kunne bryte med blant annet naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen. Fellingsvedtaket var i liten grad knyttet til dokumentasjon av skadepotensialet ved disse konkrete ulvefamiliene, og om andre tiltak var prøvd for å unngå skade, enda slik dokumentasjon kreves for at det skal være lovlige vedtak.

Om man fjerner en ulveflokk som lever av vilt, så kan det dannes et tomrom som fylles av streifulv som strever med å jakte elg og som derfor i større grad vil leve av sau. Å skyte en ulveflokk kan dermed i noen tilfelle forverre situasjonen for beitenæringen. Det må altså gjøres vurderinger i hvert enkelt tilfelle om hva som er riktig tiltak. Jeg ble likevel nedstemt, noe som ikke var uventet siden nemndas vedtak var i tråd med innstillingen fra Fylkesmannen.

Både Fylkesmannen og nemndas flertall var antagelig også usikker på avveiingen mellom Stortingets rovdyrforlik og andre lover, så departementet måtte få siste ord.

Miljøminister Vidar Helgesen vurderte det noenlunde som meg, og annullerte fellingsvedtaket – med støtte fra Erna Solberg. Mange raser over dette, og mener regjeringen setter seg over Stortinget og rovdyrforliket. Dette er en pussig anklage.

Riktignok har Stortinget satt et bestandsmål for ulv, men dette er et politisk mål. Man kan ikke dermed sette seg ut over andre vedtatte lover vi har i dette landet og internasjonale konvensjoner vi har sluttet oss til.

Da slutter Norge å være en rettsstat, med et rimelig maktfordelingsprinsipp. Man forventer og godtar i stedet at et skiftende politisk flertall kan tillate seg hva som helst, bare de klarer å få flertall i Stortinget.

Heldigvis forsto departementet hvor farlig og umulig dette ville være. Desto mer forstemmende at ikke bare en rekke interesseorganisasjoner, men også sentrale stortingspolitikere, ønsker seg et samfunn hvor man skal kunne sette loven til side for å gjennomføre et omstridt vedtak.

Saken skaper også andre refleksjoner. Ønsker vi en verden hvor stadig mer vill natur forsvinner, slik at alt som gjenstår er parker, granplantasjer, beitefarmer og andre type «sivilisasjon» og næringsarealer?

Allerede nå har mennesker og vår «kjøttproduksjon» fortrengt mye annet dyreliv. Fortsatt ønsker vi at det skal finnes løver, tigre og andre ville dyr på andre kontinenter, dyr som faktisk tar mennesker. Vi innser at regnskog og naturmangfold er noe av det som skaper en jord som det er verdt å overta for våre etterkommere, og som har en verdi utover det vi selv til enhver tid trenger ellers skjønner.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Men skjønner vi ikke da at om vi ikke klarer å ta vare på noen titalls dyr her, så mister vi troverdighet i forsvaret av naturmangfold også internasjonalt? Skjønner vi ikke at om vi bryter internasjonale konvensjoner for å skyte noen håndfuller rovdyr, så gjør vi også verden mer lovløs?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags