Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Ostøya er det riktige navnet

Striden har stått i årevis om navnet på øya utenfor Sandvika skal være Ostøya eller Oustøya. - Det er all grunn til å gi Kartverket og Språkrådet medhold i navnesaken - det eldste og rette navnet er Ost, skriver innsenderen.

Striden har stått i årevis om navnet på øya utenfor Sandvika skal være Ostøya eller Oustøya. - Det er all grunn til å gi Kartverket og Språkrådet medhold i navnesaken - det eldste og rette navnet er Ost, skriver innsenderen.

Foto: KARL BRAANAAS

Øst i det gamle Berghæims hæradne finner vi ved den gamle seilskuteleden øya Ostøya. Navnet kan være det samme som et meget gammelt øynavn - Ostre - Ostrar - nå Osterøya i Nordhordland. Betydningen er ukjent, men kan ha vært navnet på den østre øya som i sin tid kunne tjene til jordbruksformål.

Gjennom tiden har navnet blitt skrevet på forskjellige måter.  I 1330 ble det skrevet Ost (Diplomatarium Norvegicum bd. II, s. 152). Oost i 1398 (nordre og søndre) fra biskop Eysteins jordebok (Den røde bok), s. 214. Oust i 1578, Oest og Ost i 1617 (biskop Jens Nilssøns visitasbøker og reiseopptegnelser, sidene 64, 79 og 341. Oust i 1723.

Den eldste skrivemåten var Ost. I et brev fra 1330 nevnes en Arne i Ost. Han kan ha vært eier, men var nok trolig bruker, for i 1396 tilhørte hele gården med småøyene Gåsøen, Grimsøen, Krokholmen, Furuholmen og Mellomholmen gården Ost, som nevnes i biskop Eysteins jordebok (Den røde bok), som lå til bispestolen i Oslo. Det var to bruk.

Etter reformasjonen finner vi at Ost i Akershus lensregnskaper oppføres som Oslo stifts gods. Det var da blitt krongods. Og i 1638 søker adelsmannen Christopher Urne om å få kronens gård Ost i skrifte med noen gårder i Røyken.

- Tidligere og dagens eiere har latt seg forlede, skriver Rolf Rasch-Engh, som lenge har vært interessert i lokalhistorie og lokale navn.

- Tidligere og dagens eiere har latt seg forlede, skriver Rolf Rasch-Engh, som lenge har vært interessert i lokalhistorie og lokale navn.

FOTO: KARL BRAANAAS

Fra 1600-årene ser vi at eierne kaller seg og skriver Oust.

Det opprinnelige navnet var Ost, og slik ble det også skrevet.

Tidligere og dagens eiere har latt seg forlede til å bruke og skrive en form på navnet som ble brukt av ukjente skrivere i dobbeltmonarkiet som ikke kjente til det gamle norske språket, og lot sitt danske - eller tyske språk - skinne igjennom når de ble pålagt å føre lister etter ønske fra lensherrene og biskopene. 

Det var også skrivere fra det gamle riket Norge, det vil si Båhuslen, som også ble satt til å føre lister og regnskaper fra et helt annet område enn der hvor disse kom fra. Vi hadde den gang (rundt 1600) ikke noe enhetlig skriftspråk.

Vi har tilsvarende eksempel fra 1331, da to menn underskriver et skriv som attesterer riktig avskrift av et dokument. Og her står det: «…var thætta transcriptum gort i Biscopsruđ.»

Dette navnet ble til Buskerud og navnet på det fylket som gikk inn i Viken. Denne gården ble i kristen tid ryddet av folk i en biskops tjeneste.

Og så har vi samme navneutvikling. Først skrevet Biscopsruđ, senere Buskerudh, Buskerø, Buscherø og fra 1668 Buskerud. Navnet ble det senere fylkesnavnet. (Rolf Rasch-Engh: Buskeruds historie, i Buskerud-bindet, i serien By og Bygd i Norge, Gyldendal Norsk Forlag 1977)

Det skulle tyde på at det var biskopen som eide gården, og biskopen var i dette tilfelle hamarbispen.

Men selve navneutviklingen viser det samme som med navnet Ost, ukjente skrivere forandret og satte sitt «uvitende» merke på navneutviklingen. Biscopsruđ ble til Buskerud, og det opprinnelige øynavnet Ost ble til det kunstige familienavnet Oust.

Det er all grunn til å gi Kartverket og Språkrådet medhold i navnesaken - det eldste og rette navnet er Ost.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.