Østerås skole regnes allerede i dag som en stor skole på landsplan med sine 430 elever.

Les også: Nei til flere store skoler

Les også: Tviler på Bærums økonomi-analyse

Les også: – Vil spare nær 75 mill. i året på gigantskoler

Vi ser allerede i dag at skolen kan bli litt stor for å kunne se og følge opp alle elevene på en ultimat måte.

Med en dobling og kanskje tredobling av elevtallet er vi redd mye at det psykososiale arbeidet vil bli vanskelig, og at å se hver elev kan bli utfordrende.

Paragraf 9A i opplæringsloven sier mye om kravene loven har til et skolemiljø.

Elevene har, i korte trekk, rett på et trygt og godt psykososialt skolemiljø, med et fysisk miljø som skal: «teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.» som loven så fint uttrykker det.

Vi har vanskelig å se at store enheter, lignende det Bærum kommune nå ønsker å legge opp, til tar disse hensynene.

I dag opplever rundt 20 prosent av norsk ungdom i Norge så sterke psykiske plager at det påvirker dem i hverdagen.

Vi opplever at stadig flere elever har bekymringsfullt høyt fravær og store problemer med å komme på skolen.

Psykiske vansker som sosial angst har økt betraktelig de siste ti årene blant våre elever.

Vi synes derfor det er rart at Bærum kommune synes at enheter med dobbelt så mange elever som vi har nå, og enda større, er løsningen for fremtidens skole.

Det er viktig for skoleplanleggere å se at en skole er mer enn klasserom med enkelte klasser som fungerer uavhengig av hverandre.

Skolen er et samfunn der elevene skal trives og føle seg sett og ivaretatt. Det skal være en trygg verden som er oversiktlig og forutsigbar, og gjennom det skape trivsel og et trygt oppvekstmiljø.

Å gjøre dette i store enheter med opp mot 1.000 elever er svært vanskelig, da enkelteleven fort kan forsvinne i massen, og det er vanskelig for lærere og annet personalet å kjenne de elevene som trengs å ses av mange for å takle hverdagen.

Det er hard konkurranse i Oslo-området for å få de beste lærerne, og vi i Utdanningsforbundet på Østerås ser ikke på store skoler som noe rekrutteringstiltak, tvert om.

Å jobbe i et oversiktlig og trygt miljø er det som gjør en skole attraktivt.

Vi er ikke bare redd for problemer med rekruttering, men mange av de dyktige lærerne som allerede er ansatt i Bærum, kan også forsvinne, om arbeidsmiljø og forutsetninger for å gjøre en god jobb blir dårligere.

Vi har forståelse for at kommunen har utfordringer med økonomi og plass i årene som kommer, men det er vanskelig å se hvor stor innsparingen blir ved å slå skoler sammen til enorme enheter.

Med ny elevnorm vedtatt av Stortinget kan vi ikke se at å kutte i lærerstaben er noe alternativ her.

Støttefunksjoner som helsesøster, rådgivingstjenester og så videre vil være de samme da dette følger elevtallet.

Innsparingen på administrasjon blir minimal da flere ansatte også må administreres og ledes.

Dermed har vi vansker med å se de store besparelsene ved denne politikken.

Tvert om ser vi potensielle samfunnsøkonomiske og menneskelige konsekvenser av dette som neppe veier opp for de bedriftsøkonomiske beregningene som er gjort.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det å ha et trygt oppvekstmiljø kan ikke beregnes i kortsiktig økonomisk besparelse. Man må sikre at Bærum kommune fortsatt blir en god kommune å bo og vokse opp i, og da er ikke kjempeskoler veien å gå.