Tunnel og bro enda en gang

BRO: Slik kan en hengebro bli fra Frogn over til Håøya og videre til Røyken i det nye Asker. – Argumentasjonen for bro begynner å bli noe forslitt, gammelmodig og rigid, skriver innsenderen.

BRO: Slik kan en hengebro bli fra Frogn over til Håøya og videre til Røyken i det nye Asker. – Argumentasjonen for bro begynner å bli noe forslitt, gammelmodig og rigid, skriver innsenderen. Foto:

Av

I Budstikka fredag 16. november skriver Olav Ellevset og Geir Mo om fordelene med bro over Drøbaksundet.

DEL

De skriver at bro vil gi «en effektiv, trygg og pålitelig krysning av Oslofjorden» (sitat).

Det er over 50 år siden broforslaget kom for første gang. Den gang var det nytenkning og et fremtidsrettet forslag.

Det var urealistisk, da som nå.

Les også: Bro eller tunnel?

Les også: Bro må vurderes på ny

Broen ble foreslått lagt til Håøya, et strengt bevoktet militært område hvor ingen hadde adgang. Nå til et fredet naturvernområde.

For 50 år siden var det ikke tilstrekkelig teknologi og kunnskap til å bygge en lang undersjøisk tunnel. Bro var eneste mulighet. Heldigvis ble forslaget forkastet.

Teknologi og kunnskap om tunnelbygging har i løpet av 50 år tatt et kvantesprang. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere broforslaget på nytt.

Vedtaket om å bygge tunnel er ikke et feilgrep. Stigningen i en ny tunnel vil ikke bli over 7 prosent, slik jeg har forstått det nyeste forslaget.

Argumentasjonen for bro begynner å bli noe forslitt, gammelmodig og rigid. For eksempel at tidligere direktør i Statens vegvesen påsto at tunnelen ville bli stengt i 2017 på grunn av EU-regler.

Oslofjordtunnelen har vært tidvis stengt, vesentlig på grunn av sikrings- og vedlikeholdsarbeider for å forebygge ulykker.

Den har ikke kun vært stengt på grunn av uhell/ulykker inne i tunnelen slik jeg forstår Ellevsets og Mos innlegg. Ulykker har det vært få av. Dessverre har et menneskeliv gått tapt, som det gjør det på alle våre veier, med eller uten tunnel.

Den meste alvorlige mangelen ved argumentasjonen for bro er at det ikke redegjøres konkret for hvordan veien fra Håøya til E6 skal bygges. Terrenget over Nesoddlandet er svært kupert og bratt. Det er flere lange og bratte stigninger på mer enn 7 prosent.

På kartet som vises i Budstikka er deler av veien lagt innerst i Hallangspollen hvor fjellet stiger rett opp fra fjorden.

Hvordan har dere tenkt å unngå høydeforskjeller og økt kjørelengde? Bygge tunneler? Flere broer? Motorvei?

Kompetansen om topografien på østsiden virker fraværende. Påstandene om lengre kjørelengde og større høydeforskjell i tunnel har jeg vanskelig for å forstå.

Å bygge vei og bro over så enorme områder som det argumenteres for, vil få ødeleggende miljøkonsekvenser.

I Aftenposten fredag 16. november står det at bilkjøring er den største kilden til mikroplast i sjøen, cirka 80 prosent.

Med bro blir det rett ut i fjorden med masser av mikroplast. Farvel til det lille som er igjen av fisk.

Dessverre er også artsmangfoldet i Oslofjorden kraftig redusert. Etter 50 år er det på tide å argumentere for natur, miljø og bærekraft, ikke bro.

I Budstikka 1. desember står det at politikerne foreslår å bore tunnel for å skåne nærmiljøet.

Argumentet «Broen vil for øvrig ligge i et landskap som allerede er preget av menneskelig aktivitet – og den kan utformes som en vakker markering av innseilingen til Norges hovedstad» (sitat), er så provoserende at det ikke er mulig å ta hensyn til.

Men jeg lurer på om dere vil bruke samme argumentasjon når enorme ødeleggelser av godt bevart kulturlandskap blir synlig gjennom Nesoddlandet. Vil det også bli «en vakker markering»?

Det som dessverre blir mer og mer tydelig for hvert innlegg som blir publisert for bro, er mangelfull og sviktende kunnskap om topografi og landskap på østsiden, og fravær av miljøhensyn.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Jeg håper at våre politikere forstår det, og ikke lar seg påvirke av dere. Kunnskapsløsheten kan føre til feil beslutninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags