Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Oppussing til glede og litt besvær

– Kanskje vi voksne skal erkjenne at det er knotete for oss selv og for vårt hverdagskaos, mer enn det rammer barnas psykiske helse, slik flere har hevdet? skriver innsenderen om oppussingen av Anna Krefting skole (tidligere Lesterud) i Lommedalen.

– Kanskje vi voksne skal erkjenne at det er knotete for oss selv og for vårt hverdagskaos, mer enn det rammer barnas psykiske helse, slik flere har hevdet? skriver innsenderen om oppussingen av Anna Krefting skole (tidligere Lesterud) i Lommedalen.

Foto: Joakim S. Enger

Vi er flere foreldre som synes det er helt supert at Anna Krefting skole skal pusses opp. 

Vi er takknemlige for at det endelig er våre barns tur til å få et inneklima på skolen som vil fungere uavhengig om det er varmt eller kaldt ute. Vi er ikke enige i at dette må stoppes eller utsettes som noen tar til orde for.

Når en skole skal pusses opp, betyr det at noen må midlertidig flyttes på, og for oss er det forståelig at det er de store barna som gjør det.

Hvorfor mener vi det? Fordi de vet hva de har på Anna Krefting skole. De er trygge på hverandre og gruppen sin, de vet hvordan skole funker og ingen av dem går på SFO. Det er lett å skjønne hvorfor skolen har gått for den løsningen.

Vi har hørt fra både barn og lærere at ungene gleder seg til flere ting med året på Belset skole. De er spente på om de skal få lov til å bruke elevskapene, slik de store ungdommene har pleid. De gleder seg til å utforske et nytt sted. Det ligger masse mestring og venter på dem. 

Ingen andre elever har tidligere gjort dette, å gå på en ungdomsskole når de er barneskolebarn! Noen har snakket om hvor mye mer tid de faktisk får sammen på vei til og fra skolen, og hvor fint det blir.

De aller fleste barn tåler en utfordring som dette. Fordi det er en begrenset periode, de er i de samme elevgruppene/ klassene som før og ikke minst sammen med de trygge voksne de kjenner fra før. 

Derfor er vi ikke bekymret. De sårbare barna blir ivaretatt av skolen, som vil sørge for tilpasninger som gjør det trygt. Slik har det vært før, og slik vil det også være nå.

Skolen har startet med sykkel- og gåturer til både Belset og til biblioteket på Rykkinn-senteret, for å trygge barna og for å skape positive forventninger. Det hadde vært god stemning i rekkene.

Kanskje vi voksne skal erkjenne at det er knotete for oss selv og for vårt hverdagskaos, mer enn det rammer barnas psykiske helse, slik flere har hevdet?

Vi håper at vi alle kan hjelpe ungene våre til å få et godt skoleår på Belset, og ikke minst – å la dette være en liten dump på livets lange vei, istedenfor å lage det til et stort og skummelt krater.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.