Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Om å håndhilse

HÅNDHILSING: Innlegget forteller hvordan et dilemma ble løst under krigen.

I disse dager, da det med stort alvor diskuteres hvorvidt man har plikt til å håndhilse på kolleger på arbeidsplassen, kan det være godt å minne om hvordan min klassekamerat Tore, mangeårig Bærums-borger, løste problemet i 1941, da Norge var okkupert.

Vi var begge elever ved Hamar folkeskole, og vår skoleinspektør het Fredrik Monsen. Han hadde tidligere vært medlem av Regjeringen Nygaardsvold og var nå tilbake i sin gamle stilling.

Etter at Quisling var utnevnt av tyskerne til «ministerpresident», ble Monsen avsatt med skriv fra departementet og erstattet med en NS-mann. Han valgte å gjøre sin entre ved å gå rundt i klasserommene og håndhilse på hver elev.

Vi likte dette dårlig, men turde ikke gjøre noe annet enn å håndhilse – det sto respekt av en skoleinspektør, uansett partitilhørighet.

Våre foreldre likte det heller ikke, og mor til Tore tok gutten for seg og spurte: «Tok du han i handa, Tore?» «Ja», svarte Tore, «men jeg vaska meg godt etterpå».

Episoden ble kjent i Hamar og vakte munterhet i en tid da det ikke var mye annet å glede seg over.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler