Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Oljepropaganda ut av skolen

– At fylkesråden ikke har tatt seg bryet med å sjekke om Norsk olje og gass har vært på skolene, vitner om at de ikke synes det er så alvorlig, skriver fylkestingsrepresentant Signe Bakke Sølberg (MDG). Her under et møte i Bærum kommune.

Foto: KARL BRAANAAS

I høst har organisasjonen Norsk olje og gass vært åpne om å benytte skolebesøk for å bruke og videreutvikle en målrettet kommunikasjonsstrategi mot unge. Sleipe metoder for å rettferdiggjøre oljas eksistens er å forvente, men vi må sette strek når lobbyismen når skolebenken.

Skolen må være fri for påvirkning fra bransjer som vil tjene penger på eller manipulere elevene. Opplæringslovens paragraf 9.6 sier at «Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, atferd og verdiar.»

De bør kanskje heller ikke bli utsatt for aktører som arbeider for å gjøre fremtiden deres farligere.

Norsk olje og gass trenger støtten til unge velgere om de skal holde liv i fossil produksjon. Det er bakteppet når de sender tre unge voksne fra prosjektet #DenNyeOljen ut for å kjøre «workshops» med elever på videregående skole.

Oppdraget deres er å «dele og samle kunnskap», men det er lite som tyder på at konseptet bygger på oppriktig nysgjerrighet for unges perspektiver eller å maksimere læringsutbyttet.

Om du er i tvil, kan du ta en titt på «Tunnelmodellen» i deres rapport #DenNyeOljen fra 2017, utarbeidet for å overbevise unge om at utfasing av olje og gass er avhengig av olje og gass. 

Rapporten er en parodi på voksne som klapper klimaengasjert ungdom på hodet. Der finner vi en tolkning av Maslows behovspyramide der «redde verden»/«fornybart» ligger øverst i pyramiden, omtalt som «egoistiske behov»/«selvrealisering». 

Det er komisk hvor fjernt det er for Norsk olje og gass at kamp mot klimaendringer handler om å redusere lidelse for menneskeheten.

Det skrives også at unge ser olje og gass som hovedårsaken til klimaendringer, som om dette ikke er budskapet fra FNs klimapanel, men en meningsytring. 

Grunnen til at ungdom har denne oppfatningen, er visstnok at miljøbevegelsen har et emosjonelt budskap som passer sosiale medier bedre, der oljebransjen sliter med å «trenge gjennom» med all sin tørre kunnskap. 

For å løse dette problemet, bør bransjen «bygge solide historier» rundt «utvalgte fakta». Det er vel så nærme man kommer å innrømme produksjon av propaganda.

Under fylkestingsmøtet i Viken 17. september stilte jeg derfor spørsmål til fylkesråd for utdanning og kompetanse om denne praksisen har forekommet i fylket og hvilke retningslinjer vi har for skolebesøk. 

Svaret jeg fikk var at det er opp til skoleledelsen å ta faglige valg på bakgrunn av læreplanen og at fylkesrådet ikke kjente til besøk.

Dette er svakt. At fylkesråden ikke har tatt seg bryet med å sjekke om Norsk olje og gass har vært på skolene, vitner om at de ikke synes det er så alvorlig. 

MDG mener derimot skoleeierne må få klar beskjed om at de har rom til å si nei til #DenNyeOljen fordi opplegget ikke er faglig.

Det er selvsagt et kompliment til dagens unge at oljebransjen må bruke så mye energi på å nyansere bort engasjementet deres, men det har ingen plass i skolen.

 Til de yngste som har reagert med sinne på hvordan de voksne behandler jorda, har jeg én ting å si: Dere har rett.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.