Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

OL-helten som ikke vil bli glemt

Finn Christian Jagge ved ankomsten på Fornebu med OL-gullet fra Albertville i bagasjen, Han ble hentet av pappa Finn Dag og mamma Liv.

FOTO: JOHANNE THORSETH

Finn Christian Jagge likte seg i rampelyset. Nå er lyset slukket for OL-helten som alltid vil bli husket som et stort forbilde for alpinistene som kom etter han.

Jeg husker det som det var i går. Den sitrende spenningen i kroppen i timene etter 1. omgang av slalåmrennet i Albertville, og før andreomgangen skulle starte. «Finken» ledet med over ett sekund, og hadde satt OL-favoritten Alberto Tomba helt i skyggen. Jeg kan bare tenke meg hvordan mamma Liv og pappa Finn Dag hadde det hjemme i Tanumveien.

Lokalavisen hadde spurt om å få være «flue på veggen» under konkurransen, men da kom det et kontant nei. Som mamma Liv sa: «Min oppførsel når Finn Christian kjører egner seg ikke for offentligheten».

Selv om Finn Christian Jagge tapte mye av forspranget mellom slalåmportene, var ikke 25-åringen til å stoppe denne februardagen for 28 år siden. Dagen før hadde kong Harald feiret 55-årsdagen sin. «Finken» ble aldri like gammel som kongen var da han selv ble OL-konge.

Å vinne OL-gull var Finkens drøm helt siden han som liten pjokk kjørte bakken ned i Kirkerudbakken. Han vokste opp i Tanumveien, sammen med storesøster Nina. Der kunne han spenne på seg skiene, gå over jordet, for så å være på toppen av slalåmbakken. Der var han ofte. Med mamma Liv i hælene. Slalåmsvingene hadde han fra henne, som selv sto på startstreken i OL både i 1960 og 1964.

Han kunne blitt tennisspiller istedenfor slalåmkjører, «Finken». Med en pappa som var blant tidenes beste i Norge, ble unge Jagge tidlig sendt ut på grusbanene på Blommenholm. Men det tok ikke lang tid før de fleste skjønte at sommersesongen der bare var en oppladning til vintersesongen. Det var i slalåmbakken han var i sitt ess. 

Men det gikk ikke alltid helt etter planen da yngste Jagge, som allerede i ung alder var båre uredd og fryktløs, lekte seg i Kirkerudbakken. Som veldig ung kolliderte han med gjerdet i bunnen av bakken. Mens blodet fosset ut av hakepartiet ble han kjørt til Bærum sykehus. Resultatet ble et merke for livet. Men redd ble han ikke. Bare enda tøffere. 

Det kan en hel generasjon norske alpinister takke ham for. De fikk dermed en helt å se opp til, og vissheten om at det er mulig for en alpinist fra Norge å bli verdens beste. Én av disse var Hans Petter Buraas. Han har ikke lagt skjul på at klubbkameraten i Bærums Skiklub var en stor inspirasjon for hans egen karriere. Seks år etter Finkens OL-triumf sto «Burre» selv på toppen av OL-pallen.

Etter hjemkomsten fra OL-triumfen slo Bærum kommune på stortromma og arrangerte fest for «Finken» i rådhuset. Tusenvis av bæringer møtte opp i borggården for å hylle slalåmkjøreren. Selv husker jeg best da han sa til meg at noe av det aller kuleste ved å vinne OL-gull, var at nå ville han aldri bli glemt. «Når du vinner OL-gull blir du dratt opp av hatten hvert fjerde år. Det gleder jeg meg til når jeg blir gammel.»

Finn Christian Jagge ble aldri veldig gammel, bare 54 år. Men han satte tydelige spor etter seg, både hos gamle klassekamerater, lagkamerater, venner og ikke minst den nærmeste familien. Du vil aldri bli glemt Finn Christian – det er ikke bare fordi du ble OL-mester, men mest fordi du var en mester i det meste.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.