Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Økt bygging løser ikke problemet

– Den nye gode tanken om å bygge klimafornuftig rundt kollektivknutepunkter kommer ikke til å redusere boligprisene, skriver innsenderen. Her fra Bekkestua.

– Den nye gode tanken om å bygge klimafornuftig rundt kollektivknutepunkter kommer ikke til å redusere boligprisene, skriver innsenderen. Her fra Bekkestua.

Foto: KIM VAN DER LINDEN

Bygg for de unge og gamle. Det skriver Bente Holt Håkonsen og Ole Christian Apeland i Holt Eiendom i Budstikka 7. juni.

Enkelt og tilsynelatende greit dette. Hver kommune må ha sin arealstrategi, og hver kommune må selvfølgelig ha en strategi for boligbygging. 

Det konkluderes nærmest med at prisene på bolig vil fortsette å være høye i Bærum, men samtidig bør 10 prosent av kommende boliger bygges til lave priser for unge og eldre.

Hva er en lav pris? En ny boenhet på 55 kvadratmeter (to rom og kjøkken) vil altså koste 6,6 millioner kroner, om man legger til grunn en kvadratmeterpris på 120.000 kroner.

Man må bygge boliger med mye lavere areal om unge i dag skal kunne finansiere kjøp. Da snakker vi ikke lenger om bolig, men om hybel.

Det er snart 40 år siden jeg gjorde meg ferdig med hovedoppgaven om Husbanken. Jeg hadde da lest meg igjennom all statistikk om boligbygging fra den spede begynnelsen rett etter krigen da det var et stort behov for nye boliger, og frem til den nye boligpolitikken til Høyres Arne Rettedal startet fra regjeringsskiftet i 1981. 

Jeg gjorde meg flere interessante observasjoner. Selv bygging av mer enn 40.000 boliger på landsbasis under Bortenregjeringen påvirket ikke etterspørselen nevneverdig etter nye boliger. Man bygget seg ikke ut av boligproblemet, det ble bare videreført på omtrent samme nivå.

Jeg observerer at dette fortsatt er tilfelle i Oslo og Bærum. Etterspørselen etter bolig har vedvarende vært større enn tilbudet, og dette gir økte priser.

Det har skjedd en urbanisering, en fortetting rundt de større byene. Nå skal man altså fortette rundt kollektivknutepunkter i de allerede sterkt fortettede områdene. 

Det kan påvirke arealdisponeringen, og det er ingen tvil om at Bærum i lang tid har tæret på jordbruksarealer. Den sterke dragkampen mellom boligbygging og jordbruk kan tyde på at det neppe er store arealer disponible lenger for utbygging. Det drar i retning av å fortette ved å bygge høyere. Men, man bygger seg neppe ut av boligbehovet på denne måten.

Hverken Oslo eller Bærum vil løse problemet med galopperende boligpriser med økende boligbygging. Det er antagelig en illusjon.

Slik prisene nå engang er i Oslo og omliggende kommuner, er det tendenser til at man etterspør bolig utenfor dette området. Prismekanismen tvinger boligsøkende til å tenke annerledes. 

Hverken Oslo eller Bærum vil løse problemet med galopperende boligpriser med økende boligbygging. Det er antagelig en illusjon. 

Økt boligbygging i områder med høy etterspørsel opprettholder høy etterspørsel, og prisene vil neppe falle. Eiendomsutviklere vil fortsette å tjene mer på bygging i urbane strøk enn alle andre steder. Ingen bolig blir bygget og tilbudt i markedet uten en god fortjeneste.

Fortjenestemarginene er sannsynligvis størst der etterspørselen er størst. Er det derfor så sikkert at 10 prosent av boligbyggingen vil gi lavere priser til gamle og unge? I hvert fall ikke om man sammenligner kvadratmeterpriser.

Skiftende regjeringer har aldri klart å løse boligetterspørselen i Norge og dermed fått bedre kontroll på boligprisene. 

Den nye gode tanken om å bygge klimafornuftig rundt kollektivknutepunkter kommer ikke til å redusere boligprisene.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.