Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Nytt og bedre forslag for Godthaab

– Godthaab fortjener ros for den naturforståelse som nå vises, skriver innsenderen. Men legger til: – Selv med redusert utbygging vil det bli for mye blokker og for mye folk og alt det fører med seg.

– Godthaab fortjener ros for den naturforståelse som nå vises, skriver innsenderen. Men legger til: – Selv med redusert utbygging vil det bli for mye blokker og for mye folk og alt det fører med seg.

FOTO: PRIVAT

Godthaab Helse og Rehabilitering kommer nå med en hyggelig melding om et revidert utbyggingsforslag.

Ifølge dette vil fortsatt storparten av Godthaabskogen tjene som buffer for Kolsås-Dælivann landskapsvernområde. Cirka 80 prosent av Godthaabskogens kalkedelløvskog vil være ivaretatt.

Både Naturvernforbundet i Bærum og Naturvernforbundet Oslo og Akershus må glede seg over den retrett som har funnet sted. Godthaab fortjener ros for den naturforståelse som nå vises.

Den opprinnelige byggeplanen fra i sommer er stoppet av kommunen, på samme måte som en tilsvarende plan ble stoppet i 2018. Kommuneplanens arealdel er under revisjon, og det kan ta lang tid før den reviderte byggeplanen kan legges frem for Bærums politikere.

Det er nå tatt viktig grep for å ivareta naturverdiene på eiendommen. Men det er langt fra prikkfritt. Ifølge NaturRestaurering AS vil cirka 20 prosent av kalkedelløvskogen fortsatt være berørt, og noe forringet.

Verst er det for gressbakken sør for Godthaab med tilgrensende skog. For Godthaab Park boligsameie er det tinglyst bruksrett til denne gressbakken. Her er det nå presset inn så mange blokker at det trengs en god jafs av edelløvskogen ovenfor. Tre etasjers blokker vil stå ganske nær ny skoggrense her.

Godthaabskogen og dens fortsettelse i en stripe ned mot Åsterudsletta er en naturlig del av Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, men ligger ubeskyttet utenfor vernegrensen. Dersom Naturvernforbundet i lag med Bærum kommune fikk Miljøverndepartementet til å flytte vernegrensen ut til skoggrensen mot kulturlandskapet, så ville det bli varig, tryggere vern.

Et tillegg på 20–30 mål er beskjedent sett opp imot at det opprinnelige verneforslag for Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i 1969 var 2.200 mål større enn det som endelig ble vedtatt i 1978.

Vernebehov for Godthaabskogen og Kolsås-Dælivann landskapsvernområde er det ene problemet på Godthaab. Størst problem har Godthaab Helse og Rehabilitering selv.

Godthaab representerer betydelige kulturverninteresser. Man har et arkitekttegnet institusjonsbygg med innflytting i 1925 som er et seks etasjers praktbygg som ruver i landskapet og er et landemerke i Bærum. 

Det er innlysende at så gammelt bygg har behov for vedlikehold. Rehabilitering og ombygging er estimert til 250 millioner kroner.

Selv med redusert utbygging vil det bli for mye blokker og for mye folk og alt det fører med seg. Det gode, fredelige liv for Godthaab og naboene vil være en saga blott. 

Kommune og stat må ta ansvaret for å beholde Godthaab. Midler fra en ekspropriasjon ved statlig vern av Godthaabskogen kunne være en start. Det som trengs i tillegg bør Bærum kommune føle seg forpliktet til, i det minste ved å garantere for et lån.

I 2005 innviet Godthaab et nybygg til 31 millioner kroner. I sin gratulasjonstale var ordfører Odd Reinsfelts gave at kommunen skulle være mer oppmerksom på Godthaabs situasjon i fremtiden. Det er nå, det.

Forhåpentlig kan vi i 2025, på 100-årsdagen, gratulere Godthaab med et topp restaurert bygg, fortsatt liggende i landlige, fredelige omgivelser – med helsegivende skogsstier i et stort landskapsvernområde.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.