Fellesskolen er ikke for alle

VIL ENDRE: – Dagens skolesystem går i for stor grad ut på at skoleklasser skal lære på samme nivå, skriver Ane Breivik (20) i Unge Venstre.

VIL ENDRE: – Dagens skolesystem går i for stor grad ut på at skoleklasser skal lære på samme nivå, skriver Ane Breivik (20) i Unge Venstre. Foto:

Av

I det siste har det blåst litt rundt søknaden om etablering av Norges Realfagsgymnas – ungdomsskole i Asker.

DEL

Marianne Riis Rasmussen skrev i Budstikka 12. november et innlegg med begrunnelsen «..vi trenger ikke en slik skole i Asker, vi er gode nok allerede».

Les også: Vi trenger en realfagsskole

Les også: Vi trenger ikke en slik skole i Asker, vi er gode nok allerede

 Rasmussen begrunner Arbeiderpartiets standpunkt med at «Vi ønsker å styrke fellesskolen, ikke etablere eliteskoler».

Slik en formulering bærer preg av at Arbeiderpartiet ikke ser formålet og verdien i et supplement utenfor fellesskolen.

Selv tror jeg det viktigste er at alle elever får en god utdanning tilpasset egne behov og interesser, ikke om skolen er offentlig eller privat.

NRG-U kan være et godt supplement til den offentlige skolen, og det at skolen er en privat stiftelse er ikke i seg selv truende for Askerskolen.

Om NRG-U potensielt kan tenkes å «konkurrere med nærskolen om elevene eller om de gode realfagslærerne» er det heller et moment som trekker i retning av at realfagstilbudet i dag ikke er godt nok. Da kan konkurranseutsetting være sunt.

Dagens skolesystem går i for stor grad ut på at skoleklasser skal lære på samme nivå. Det tas liten høyde for forskjeller i utvikling, tidligere erfaringer eller reelle interesser.

Slikt rammer både de faglig svake og de overmodne. Når undervisningen er bygget opp rundt foredrag og presentasjoner som skal treffe gjennomsnittet av elevene, sitter avvikene igjen med lite.

Elever trenger arenaer der de kan oppleve utfordringer og mestring. For min egen del tror jeg ikke det var før jeg fikk velge fag på videregående at jeg kjente meg forbanna, knep tennene sammen og løste en oppgave jeg hadde grublet på.

Jeg begynte å fatte interesse for skolehverdagen og fikk utløp for kunnskaper på andre måter enn den klassiske «pugg og test»-rytmen som gjennomsyret store deler av utdanningsløpet.

«Non vitae sed scholae discimus», skrev Seneca den yngre til Lucilius rundt år 65 etter vår tidsregning. «Vi lærer ikke for livet, men for skolen».

Brevet var en kritikk av teorivektleggingen i skolen på den tiden. Stundom har jeg kjent på det samme, 1950 år senere.

Dette tror jeg mange elever kan kjenne seg igjen i: at læringskurvene ikke alltid er tilpasset deres eget løp, at undervisningen er for generell, og at målsettingene i faget ikke er av relevans for deres liv og deres drømmer.

Ofte arrangeres det paneldebatter, møter og seminarer om frafallet i den norske skolen. De siste 20 årene har frafallet i den videregående skolen ligget stabilt på rundt 30 prosent.

Hvordan motiverer man elever til å fullføre et skoleløp som egentlig er skreddersydd for at det store flertallet skal bestå?

Selv tror jeg mye av løsningen ligger i å gi elevene større makt over egen skolehverdag.

Makt over egen skolehverdag innebærer friheten til å bestemme hvilken skole en selv vil gå på og hvilke fag en selv vil ta. Det handler om å tilby alternative undervisningsformer og nivåinndeling til de som ønsker det.

En slik frihet blir det vanskelig å innfri dersom alt skal hvile på fellesskolen. Derfor må det bli lettere å starte friskoler uten å måtte ha et alternativt pedagogisk undervisningsopplegg eller representere et bestemt livssyn.

For fellesskolen er ikke for alle. De av oss som har vært umotiverte og skoletrette, vet det altfor godt. Eleven som stirrer ut vinduet i timen og flykter fra lærerens blikk vet det altfor godt.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Bare ved å tilpasse skolesystemet til den enkelte vil vi sikre elever like muligheter for å lykkes. I dette tror jeg NRG-U har et stort potensial.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags