Nettbrett til alle elever og lærere er en del av kommunens digitale satsing og skal gi ulike gevinster.

Les også: Fysisk tilgjengelighet slår digitalisering

Les også: Siste runde med utdeling av nettbrett

For eksempel kan tjenester « … hentes direkte av den enkelte bruker. Bibliotekar kan på samme måte enkelt nå alle elever og ansatte digitalt med effektiv leveranse av tjenestene. Videre kan elever og ansatte selv hente det de trenger via digitale plattformer.».

Hvilke tjenester er det snakk om? E-bøker på norsk og tilgang til databaser koster penger. Forslaget mangler konkretisering det den digitale satsingen vil gi av utgifter, som omfatter programvare og lisenser.

Norsk bibliotekforening avdeling Oslo og Akershus fraråder Bærum kommune å kutte i skolebibliotektjenesten.

Vi vil derimot råde kommunen til å fokusere på digital kompetanse og digital dannelse.

Norske elever håndterer utvilsomt digitale verktøy godt. Det er imidlertid ikke det samme som å kunne finne og nyttiggjøre seg informasjonen de finner gjennom disse verktøyene.

Forsker Marte Blikstad-Balas (Universitetet i Oslo, UiO) har tidligere advart mot manglende digital kompetanse hos norske elever, og senest i august gjorde UiO-forsker Tove Stjern Frønes det samme.

Elevene kjenner i liten grad kunnskapskilder, de navigerer dårlig og er i liten grad kritiske til det de finner.

Like viktig er å gi barna digital dannelse – det handler om å utvikle gode holdninger og sørge for at barn kan reflektere over egen nettbruk.

Hva er det greit å dele? Hvordan skal man forholde seg til andre, kjente og ukjente i sosiale medier?

Det er ikke bare i klasserommet vi trenger spilleregler, det er minst like nødvendig i digitale rom.

Det å begynne tidlig med holdningsarbeid er helt nødvendig – og her har også skolen et ansvar.

Det som trengs, i alle kommuner – er ressurser til denne kvalitative digitale opplæringen.

Da er det ikke til å begripe at Bærum vil ha mindre ressurser til skolebibliotekaren – den fagpersonen som skal gi opplæring i søk, kildebruk og kildekritikk.

Skolebibliotekaren er i tillegg den som har best forutsetninger for å øke leselysten til elevene, uavhengig av klasserommet, der langt fra alle kjenner seg hjemme.

Dessuten: Vi leser annerledes på nett enn på papir, og en iPad utfordrer konsentrasjonen i større grad enn en papirbok.

Forskning fra blant annet Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger viser at skjermlesing gir kvalitativt dårligere kognitiv forståelse av innholdet enn det å lese på papir.

Selvsagt skal vi forholde oss til en digital hverdag, og det er flott at Bærum satser på skolen.

Men fremgangsmåten bør være gjennom en kunnskapsbasert realisme og kloke valg på vegne av barna.

Å la være å forholde seg til kunnskap som gir et mer nyansert syn på teknologi i læring, er ikke til elevenes beste.

Å fjerne ressurser fra skolebibliotekarene er kontraproduktivt – bibliotekaren burde brukes som en ressurs i den digitale opplæringen i enda større grad enn før.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Vårt håp er at Bærum kommune satser på utvikling av digital kompetanse og digital dannelse hos sine elever – noe som vil gi gevinster knyttet til kunnskap og ferdigheter, men også til hvordan de forholder seg til omverdenen på nettet.