Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Nettbrett kan ikke erstatte bibliotekarer

NETTBRETT: - Påstanden om at nettbrett kan erstatte skolebibliotekarer ser bort fra nyere forskning som viser at utbytte av lesing av lengre tekster på skjerm er dårligere enn utbyttet av lesing på papir, skriver innsenderen.
NETTBRETT: - Påstanden om at nettbrett kan erstatte skolebibliotekarer ser bort fra nyere forskning som viser at utbytte av lesing av lengre tekster på skjerm er dårligere enn utbyttet av lesing på papir, skriver innsenderen.

Forslaget om å redusere skolebibliotekarstillingene i Bærum med 30 prosent på tre år signaliserer en styrt avvikling av skolebibliotekarene og skolebibliotekene i Bærum.

Forslaget begrunnes med at alle elever og ansatte skal få nettbrett. Det forutsettes at elever skal kunne hente det de trenger fra biblioteket via digitale plattformer.

Les også: Skolebibliotek og iPad i Bærum

Les også: Behold bibliotekaren

Les også: Skolebiblioteket for fall?

Dette er et premiss for å redusere skolebibliotekarstillingene som det ikke er belegg for.

Nettbrett kan ikke erstatte skolebibliotekarer og skolebibliotek. «Skolebibliotek» uten skolebibliotekarer er ikke et «skolebibliotek», men et boklager. Redusert bemanning vil bety at elevene i økende grad henvises til et boklager.

Hvem vil foreslå skoler med klasserom uten lærere? Ingen.

Forslaget om å erstatte skolebibliotekarer med nettbrett vitner om manglende kunnskap om skolebibliotekarenes og skolebibliotekenes betydning for lesing og læring i skolen. Det innebærer en dramatisk nedprioritering av skolebibliotekets og skolebibliotekarenes rolle i arbeidet med lesing og læring.

 

KRITISK: Joron Pihl.
KRITISK: Joron Pihl.

Den foreslåtte nedskjæringen av skolebibliotekarer neglisjerer nyere forskning som belyser betydningen av skolebibliotekarer for lesing og læring.

Boken «Skolebiblioteket Læring og leseglede i grunnskolen» som kom i 2018, konkretiserer betydningen av skolebibliotekarene og skolebiblioteket for lesing og læring i norske skoler.

Skolebibliotekaren og skolebiblioteket spiller en nøkkelrolle i å utvikle en kultur for lesing blant barn og unge. Dette dreier seg både om litteraturformidling rettet mot den enkelte elev, og mot grupper av elever.

Skolebiblioteket og skolebibliotekaren stimulerer til lesing og læring på måter som utfyller og underbygger lærernes arbeid i klasserommet.

Det er eleven som er i sentrum i skolebiblioteket. Elevene kommer dit med sine interesser, nysgjerrighet og behov, og skolebibliotekaren står til disposisjon for elevene.

Dette er unikt for skolebibliotekaren og skolebiblioteket som rom.

Nettbrettet kan ikke erstatte kontakten mellom skolebibliotekaren og eleven. Og nettbrettet kan heller ikke erstatte skolebiblioteket som det rommet der elevene kan bevege seg fritt, søke litteratur de er interessert i, og snakke med hverandre om det de leser.

Det meste av barne- og ungdomslitteraturen på norsk er ikke tilgjengelig som e-bøker. Ifølge Norsk bibliotekforening er tilbudet av e-bøker til barn og unge langt dårligere enn tilbudet til voksne.

Selv om barn låner mer enn fem ganger så mange papirbøker som voksne, er mindre enn én av fem utlånte e-bøker en barnebok (17 prosent).

Nettbrett vil altså ikke gi barn og unge tilgang til den litteraturen de ønsker og er interessert i.

Det er ved å besøke skolebiblioteket og folkebiblioteket og gjennom skolebibliotekarens litteraturformidling, at elevene kan oppdage eldre og nyere norsk barne- og ungdomslitteratur som stimulerer leselysten og lesegleden.

Påstanden om at nettbrett kan erstatte skolebibliotekarer ser bort fra nyere forskning som viser at utbytte av lesing av lengre tekster på skjerm er dårligere enn utbyttet av lesing på papir.

En satsing på å utvikle elevenes digitale kompetanse er bra. Men da bør Bærum ruste opp skolebibliotekene fra å være analoge til også å bli digitale læringsarenaer. Barn og unge søker ofte informasjon gjennom åpne kilder på internett, men er ikke tilstrekkelig kritiske til det de leser.

Skolebibliotekarene har spesialkompetanse i informasjonssøk og kildekritikk. Slik digital kompetanse er sentral bibliotekfaglig kompetanse.

I forbindelse med utvikling av digital kompetanse bør skolebibliotekene gi elevene tilgang til folkebibliotekets databaser, og lære elevene å bruke disse. Ved å lære av skolebibliotekaren å finne informasjon i bibliotekenes databaser, lærer elevene å bruke kvalitet sikrede kilder og kildekritikk. Dette er en helt nødvendig kompetanse innenfor utdanning i vår tid.

Den faktoren som har størst betydning for å utjevne sosiale forskjeller, er barn og unges omfattende og frivillige lesing. Skolebibliotekaren og skolebiblioteket i samarbeid med folkebiblioteket bidrar til frivillig lesing og leseengasjement gjennom formidling av litteratur av god kvalitet til alle elever.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Skolemyndigheter som nedprioriterer skolebibliotekarene og skolebibliotekene svikter sitt demokratiske samfunnsmandat i vår tid, og svekker kvaliteten på opplæringen i skolen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.