Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Nei til én ny, felles skole

Dagens Gjettum ungdomsskole ligger ved krysset Lindelia-Vallerveien, med Bærumsveien rett bak, og har eksistert siden den åpnet som «framhaldsskole» i 1959.

Dagens Gjettum ungdomsskole ligger ved krysset Lindelia-Vallerveien, med Bærumsveien rett bak, og har eksistert siden den åpnet som «framhaldsskole» i 1959.

Foto: EVA GROVEN

Nå før jul skal saken om ungdomsskolene Gjettum og Hauger behandles.

Det har vært en sak som har versert i mange år, og nå er det snart på tide med en konklusjon.

Kart og terreng har forandret seg mye siden saken først kom opp.

Først var det snakk om å bygge en 10-parallell skole på Dønski. Nå er en eventuell felles skole skalert ned til en 8-parallell, med inntil 720 elever.

Prognosene for de nærmeste årene sier at en felles skole vil ha 600–650 elever. En eventuell fellesskole vil altså ikke bli så skremmende stor, som først foreslått.

Tomtealternativene har også blitt forandret. Gjettum skole synes å være uegnet, på grunn av bygging av nye strømmaster.

Dagens Hauger skole ligger i Hauger skolevei med Brynsveien som nabo og har eksistert siden 1969.

Dagens Hauger skole ligger i Hauger skolevei med Brynsveien som nabo og har eksistert siden 1969.

Foto: EVA GROVEN

Vi i Haslum Høyre, sammen med mange andre politikere, har argumentert sterkt imot disse mastene, også av hensyn til Gjettum skole. Nå kan det slaget være tapt, og en eventuell «Ny Gjettum skole» er foreslått lokalisert i Lindelia 11, der hvor Vallerhjemmet tidligere lå. Lindelia 11 kan være ny fellesskole, eller bare ny Gjettum skole.

To skoler vil gi større fleksibilitet til fremtidig tilpasning.

En annen tomt for en felles skole er Brynsveien 88 på Kolsås/Dønski. Hvis vi får to skoler, vil vi fortsatt beholde Hauger skole som lokasjon, sammen med nye Gjettum i Lindelia.

Stig Rugset er leder for Haslum krets av Bærum Høyre.

Stig Rugset er leder for Haslum krets av Bærum Høyre.

FOTO: PRIVAT

Det som ikke har forandret seg, er størrelsen på skolekretsen. En felles skole vil utgjøre en så stor krets, at flere elever i ytterkanten må busses ved en eventuell utbygging i Brynsveien 88.

Det bør være helt unødvendig og uaktuelt her i Bærum. Vi bør legge til rette for at elevene kan gå og sykle til skolen, og unngå at det blir nødvendig med bussing og bilkjøring.

En ny felles skole vil heller ikke utgjøre noen naturlig felles enhet. Den blir en pussig konstruksjon i Midtre/Vestre Bærum, uten at foreldre og barn som vil sogne til skolen, har andre arenaer til felles.

De to skolene Hauger og Gjettum har derimot sterk lokal identitet og tilhørighet.

Akkurat nå er det også slik at den ulykksalige delingen av Bærum for elever i videregående, det såkalte nærskoleprinsippet til Viken, vil gjøre at elever fra en slik fellesskole vil bli splittet på videregående. Det vil være uheldig for ungdommen våre.

Et annet moment er at to skoler vil gi større fleksibilitet til fremtidig tilpasning av skolestrukturen. Dette er et område under stadig utvikling og vekst. Det er lettere å tilpasse størrelsen på to skoler etter behov, enn én.

Så til det viktige spørsmålet: Hva vil dette koste?

Foreløpige beregninger viser at en ny fellesskole vil koste rundt 60–80 millioner kroner mindre å bygge og rundt 5–7 millioner kroner mindre å drifte årlig.

Den kostnaden synes jeg det er riktig å ta nå, av hensyn til våre ungdommer som sogner til Gjettum og Hauger skole, og av hensyn til fremtidige utfordringer for skolestrukturen i dette området.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.