Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Nei til bompenger og andre skjulte ekstraskatter

– Det er tydelig at norske politikere innfører avgifter som ekstraskatt. Det gjelder også for bilavgifter og bompenger. Enigheten om den såkalte Bompakke 3 i Oslo og Akershus er et godt eksempel, skriver innsenderen. Her E18 ved Sandvika.

– Det er tydelig at norske politikere innfører avgifter som ekstraskatt. Det gjelder også for bilavgifter og bompenger. Enigheten om den såkalte Bompakke 3 i Oslo og Akershus er et godt eksempel, skriver innsenderen. Her E18 ved Sandvika.

Foto: Joakim S. Enger

Bompenger innføres i stadig økende grad i Norge, angivelig for at man skal ha råd til å bygge nye veier. Det er budsjettert at staten skal kreve inn 15 milliarder kroner i 2022, tilsvarende rundt 3.000 kroner per innbygger. 

Samtidig mangler det ikke på andre bilavgifter. Engangsavgift, vektavgift, effektavgift, trafikkregistreringsavgift (tidligere årsavgift), omregistreringsavgift, veibruksavgift, CO2-avgift, NOx-avgift, smøreoljeavgift, piggdekkavgift og merverdiavgift er de avgiftene vi kommer på i farten.

Det er tydelig at norske politikere innfører avgifter som ekstraskatt. Det gjelder også for bilavgifter og bompenger. Enigheten om den såkalte Bompakke 3 i Oslo og Akershus er et godt eksempel. 98 prosent av inntektene fra Oslo-bommene (kilde KlimaOslo.no/Oslo kommune) skal bli brukt til andre tiltak som ikke kommer bilistene til gode.

Norge bruker cirka dobbelt så mye som eksempelvis Finland i offentlige utgifter per innbygger. Det samme gjelder for Sverige, som bruker litt under halvparten av Norge i offentlige utgifter per innbygger.

Den gamle nestlederen i Arbeiderpartiet, Einar Førde, illustrerer tankegangen til politikerne i blå, røde og grønne sosialdemokratiske stortingspartier godt: «Det å finne på lure avgifter som folk ikkje veit dei betalar, det er ein fin del av politikarlivet. Avgift er noko av det finaste i eit demokrati. Avgift er sivilisasjon.»

At de borgerlige partiene har lært av Arbeiderpartiet, får vi illustrert ved at tidligere statsminister Erna Solbergs regjeringer også innførte nye avgifter og skatteskjerpelser slik som flypassasjeravgiften og skatt på tips, og ved at andre avgifter som elavgift og bensinavgift, ble økt også da de styrte i 2013–2021. 

Selv om enkelte avgifter slik som arveavgiften ble fjernet, fortsatte veksten i offentlig sektor og skattenivået under tidligere statsminister Erna Solberg. De offentlige utgiftene som andel av det norske bruttonasjonalproduktet økte fra 55,4 til 59,1 prosent under Solberg-regjeringen (kilde: faktisk.no).

Når man bruker avgifter for å skjule skatter slik stortingspartiene gjør, blir det totale skatte- og avgiftsnivået mye høyere enn det man betaler over skatteseddelen. 

Hvis man legger sammen alle avgiftene og skattene, betaler nordmenn godt over halvparten av inntekten sin i skatter og avgifter – antageligvis betaler de fleste nordmenn 60 prosent eller mer av sin inntekt til staten i form av skatter og avgifter. 

Med andre ord jobber nordmenn minst tre av fem arbeidsdager for staten, og maksimalt to av fem arbeidsdager for seg selv.

Liberalistene er motstander av de mange skjulte ekstraskattene politikerne innfører, inkludert bompenger. Det er stor mulighet for å kutte i offentlige utgifter uten å la det gå ut over helsetilbudet, skoletilbudet og andre viktige velferdstjenester. 

Vil du ha stadig høyere skattenivå og stadig flere skjulte ekstraskatter, kan du fortsette å stemme på stortingspartiene. Hvis du derimot mener at du forvalter din inntekt på en mer fornuftig måte enn politikerne og byråkratene, kan du stemme på Liberalistene. Vi kjemper for et svært mye lavere skattenivå enn vi har i Norge i dag.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.