Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Nei, gratis skolemat er ikke lønnsomt

Det er lettere å pakke med seg en matpakke i sekken enn en god lærer, mener Bærum Høyres Mathias Opdal Weseth.

Foto: Eva Groven

Alle ordninger med ordet «gratis» foran seg er forlokkende. Men ingen ting er gratis, ei heller Arbeiderpartiets forslag om gratis skolemat. Siden forslaget kommer frem i en kommunevalgkamp er det også naturlig å spørre seg hvor Ap skal få plass til skolemat på kommunebudsjettet?

Kjapp regning fra Budstikkas side viste at skolemat vil koste ca. 100 millioner, hvert eneste år. I tillegg må det gjøres store kapitalinvesteringer for å få plass utstyr, kjøkken og distribusjon. Da reiser det åpenbare spørsmålet seg: Hvor skal pengene komme fra? Den eneste muligheten Ap har for å øke inntektene i Bærum er å innføre eiendomsskatt eller å øke avgiftene på kommunale tjenester. Begge to er dårlige alternativer.

Arbeiderpartiet kan alternativt velge å kutte i andre tjenester, som eldreomsorg, lærere eller helsestasjoner for unge. For et par år siden mente Ap at de kunne få til brødskiver på fredagene. For å få råd til det foreslo de samtidig å kutte i ekstra engelskundervisning i ungdomsskolen. Er det sånne kutt vi vil se her i Bærum?

Se likevel for deg at Ap kan trylle frem penger som ikke finnes. Er skolemat bra for klima og folkehelsen, slik Ola Pedersen (Ap) hevder i et innlegg? Nei. Erfaring fra Sverige viser at matsvinnet er høyt. Mange elever kaster maten fordi de ikke liker den. Mer matsvinn er dårlig for klima. Ernæringsmessig er heller ikke maten i Sverige spesielt god. Ofte er den ferdigprodusert med lavt næringsinnhold, og sjeldent tilpasset elever med spesielle kostholdsbehov. Så istedenfor at vi politikere skal påtvinge alle elever én type mat, er det bedre at vi gir familiene frihet til å gi barna sine den maten de selv vil.

Aps siste argument for skolemat er at det kan bekjempe ulikhet. Hvis problemet er ulikhet, så er det jo dét man må sette inn tiltak mot. Regjeringen har allerede latt barnefamilier beholde 11.000 kr mer av inntekten sin hvert år. Dessuten viser forskning én ting, og det er at den enkeltfaktoren som har mest å si for å bekjempe ulikhet – det er læreren. Derfor må vi heller satse mer på flere og bedre lærere, ikke skolemat. For det er lettere å pakke med seg en matpakke i sekken enn en god lærer.

Gratis skolemat høres bra ut. Men det har altfor høye kostnader. Pengene må komme fra et sted, og Bærum Aps tre løsninger er eiendomsskatt, avgifter og kutt. Om de likevel skulle klare å trylle frem penger, så viser erfaring fra andre land at det hverken er god klima- eller folkehelsepolitikk. Og for å bekjempe ulikhet må man sette inn andre tiltak enn å bokstavelig talt prøve og smøre over problemet med smør og svett servelat.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.