Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Nedbygging av matjord - farlig presedens

Dessverre kan vi igjen lese at politikerne i Bærum er på kollisjonskurs med miljøet.

Mange fra lokalmiljøet på Rykkinn deltok på møtet om Bærum kommunes planer for åtte boenheter for psykisk utviklingshemmede på Brekkeski.

Foto: EVA GROVEN

Nok en gang er det matjorden som må ta konsekvensene av manglende politisk vilje til å finne bærekraftige løsninger.

Det planlegges utbygging ved Brekkeski. Ikke bare går det med dyrket mark, men prosjektet vil også kreve at turstier og lysløyper forsvinner. Om ikke det var nok, må til og med en bekk legges om. Dette er store inngrep i naturen, men Terje Hegge i Høyre forsvarer prosjektet med at «det er svært lite dyrket mark som går med, og det handler om et svært samfunnsnyttig prosjekt». 

Denne uttalelsen gir et uheldig signal til fremtidige beslutninger og fremtidige generasjoner med politikere i Bærum. Så lenge det bare et litt og så lenge prosjektet er samfunnsnyttig, så er det tilsynelatende greit.

Regjeringen selv skriver i sitt dokument om jordvern at: «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar. Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel.»

Alle er nok enige i at prosjektet er samfunnsnyttig, men skal det gå på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å ta i bruk denne jorda? Det er i så fall i strid med kommunens eget ønske om bærekraftsmål. 

Bærum kommune sier selv at de ønsker en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmålene. Da er det på tide å sette seg litt ned, tenke, og vurdere om dette er den beste måten å være en veiviser på. Dessverre har jeg liten tro på at politikerne kommer til å snu. I 2017 sa daværende varaordfører, også fra Høyre, at et nytt vinmonopol på Bærums Verk betraktes som en del av det grønne skiftet. «Det betyr at man eliminerer all biltrafikk fra Lommedalen og Bærums Verk til Kolsås for å kjøpe et par flasker vin.» Dermed ble nytt pol på Bærums Verk enstemmig klappet igjennom av politikerne. Selv fra Høyre er det lavmål å hevde at kortere vei til spriten gir økt bærekraft.

Med den politikken som Bærum nå fører, er ingen nabolag trygge. Så lenge noe nå defineres som samfunnsnyttig og at det bare innebærer «litt» naturødeleggelser, så er det greit. Som kjent gjør mange bekker små en stor å. Det er ingen menneskerett å bo i Bærum, men det ER en menneskerett å ha tilgang til mat. Bærum kommunes forsøk på å snu på dette, bør ikke skje uten motstand.

Høyres store nestor Kåre Willoch har sagt: «Erfaring er en kam som naturen gir oss når vi blir skallet.» Slik Bærum kommune holder på, vil det snart ikke være igjen noen natur til å overrekke kammen. Samme mann sa for øvrig: «Det er usolidarisk av oss å bygge på dyrkbart land når vi har så meget annet land å bygge på». Kanskje Høyre i Bærum bør lytte til sin nestor.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.