Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Nedbygging av dyrket mark

JORDE: – Nedbygging av jordbruksareal har pågått kontinuerlig de siste 20 årene, skriver innsenderen. Her et område som flere ganger er blitt foreslått for utbygging, Østre Jong og Bjørnegård nær Sandvika.

Det er en kontinuerlig nedbygging av jordbruksareal i Norge.

I perioden 2004–2015 forsvant 97.600 dekar jordbruksareal, eller nesten 1 prosent av all dyrkbar mark i Norge.

Les også: Matjord eller utbygging?

Les også: Godt jordvern i Bærum

Les også: Verdien av matjord

I Akershus ble 6.900 dekar nedbygget og i Bærum 186 dekar.

Vi ønsker å begrense dette.

Nedbygging av jordbruksareal i eller i nærheten av tettsteder i stor vekst har pågått kontinuerlig de siste 20 årene.

Jordbruksareal er blitt bygd ned til fordel for boliger, veier, industri og andre formål.

Jordvern er stadig på den politiske dagsorden, og kon- krete nasjonale mål er satt for vern av matjorda som et felles gode.

Imidlertid legges områder regulert til jordbruk brakk, noe som på litt sikt vil medføre at arealet ikke egner seg for jordbruk og vil ende opp som «ubrukelige» og deretter omreguleres.

Vi ser med bekymring på denne utviklingen, og mener den bør og kan stoppes.

Vi ønsker at det offentlige stiller krav om skjøtsel av landbruksarealer, og eventuelt går til oppkjøp av områdene som ikke holdes i hevd.

For samtidig som jordbruksareal legges brakk er det mangeårig kø for å skaffe seg andelsparseller for å drive hagebruk.

Områder som i dag ligger brakk, kan videreformidles til andelsbruk. Slik kan jordbrukspotensialet opprettholdes og omdisponering av fruktbar jord unngås.

Bortleie eller videresalg av andelsparseller vil helt eller delvis kunne finansiere ordningen.

Det er mange fordeler ved å kreve at jordbruksareal holdes i hevd, eller overføres (selges/leies ut) til andelsbruk.

Viktige prinsipper som kortreist mat, selvberging og mulighetene for selvdyrking i parsell er sterke argumenter for at kommune/stat går inn og krever at landbruksarealer holdes i hevd eller blir solgt til kommunen.

Aktiv bruk av arealet til andelsbruk kan også bli et viktig integreringspolitisk redskap.

Jordvernlovgivningen kan eller bør kunne gi hjemmel for å hindre dyrkbar jord i å legges brakk.

Praksis med å kjøpe opp jord som legges brakk vil også kunne bidra til at slik praksis reduseres eller faller bort.

Miljøpartiet ønsker å styrke jordvernloven.

Vi arbeider for at jordbruks- areal ikke skal kunne omreguleres til boligfelt eller andre mer lukrative formål.

Likeledes ønsker vi at Bærums innbyggere skal få et nærmere forhold til matproduksjon og kortreist mat.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Begge disse forhold ivaretas ved forslaget om utleie eller kommunalt oppkjøp av jordbruksareal som ikke holdes i hevd, for omdisponeres til andelslandbruk.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler