Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Naturen skal ikke betale for klimaklokskap

– Kanskje kan utfylling på Lakseberget forsvares hvis det bekreftes av fagfolk at rehabilitering av ødelagt strandsonenatur ikke fortrenger laks, sjøørret eller ål, skriver innsenderen. Slik ser Bærum kommune for seg en utfylling i sjøen ved Lakseberget mellom Sandvika og Blommenholm.

ILLUSTRASJON: BÆRUM KOMMUNE

Formålet med det grønne prosjektet MDG brenner for er å bevare livsgrunnlaget vårt på jorda mens vi lever gode liv. 

Ambisiøse mål til beste for oss selv, våre etterkommere og alle de andre skapningene vi deler denne lille kloden med. 

Arbeidet er krevende, det haster og kan bare lykkes hvis alle gode krefter trekker i samme retning. Derfor er det et blindspor å ødelegge natur for å redusere CO2-utslipp.

Livsgrunnlaget vårt er naturen. Naturen ødelegges av klimaendringer og av lokale herjinger.

Verdenssamfunnet har erkjent klimakrisen og samlet seg for å løse den. Forståelsen av at vi også har en naturkrise er voksende. 

I Bærum har vi bestemt at vi skal være klimakloke og basere samfunnsutviklingen på FNs bærekraftsmål. Med det har vi lovet å kjempe for å løse både klimakrisen og naturkrisen. Et åpenbart grep er at vi slutter å ødelegge natur, også når ødeleggelsene kan redusere klimagassutslipp.

Problemstillingen er aktuell i debatten om hvordan all steinen fra tunnelbyggingen skal håndteres. At det blir mindre CO2-utslipp av å frakte steinen kort enn å frakte den langt, er et godt argument. Men ikke godt nok til å forsvare at kortreist stein skal ødelegge natur. 

Det er ikke smart å dumpe stein fra Kattås i myrer i marka for å «spare» miljøet. Det er uforsvarlig å ødelegge det artsrike naturmiljøet på Brenna for å unngå at stein skal kjøres til Ringerike eller Franzefoss. Det er direkte uklokt å bruke 300 millioner av Bærums skattekroner på å ødelegge natur i Lysakerfjorden for at steinen fra Fornebubanen skal bli kortreist.

Regnestykkene som følger slike saker, er sjelden fullstendige. CO2-regnskapene inkluderer ikke frigjort karbon fra ødelagt natur eller utslipp fra transport når steinen skal hentes fra midlertidige deponier. 

De økonomiske regnestykkene kronesetter bare naturens industrielle potensial, ikke de økosystemtjenestene den leverer eller opplevelsesverdien.

Noen ganger kan lavere CO2-utslipp og bevaring av naturverdier kombineres og skape gode løsninger. Utfylling av «Dumpa» på Fornebu er et eksempel. Kanskje kan utfylling på Lakseberget også forsvares hvis det bekreftes av fagfolk at rehabilitering av ødelagt strandsonenatur ikke fortrenger laks, sjøørret eller ål.

Tunnelstein i Bærum er like enkelt og like vanskelig som vindmøller på Frøya. Skal vi ofre naturverdier for å hindre global oppvarming? 

For Miljøpartiet De Grønne er svaret klart: Vi kan ikke la naturen betale for vår klimaklokskap. Det har hverken vi eller våre etterkommere råd til.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.