Når vi glemmer å lytte

Kanskje kan vi, midt i pandemiens tragedie, finne rom der vi har plass til å lytte til hverandre – og oss selv.

Administrasjonen i Asker kommune har fremmet en såkalt mulighetsstudie hvor kommunens ledelse seriøst foreslår å fjerne Asker sentrums siste og eneste friområde til allmennhetens rekreasjon, som for øvrig ble innkjøpt av kommunen i 1951 og regulert i 1960-årene som parkområde for fremtidige generasjoner til rekreasjon, uorganiserte fritidsaktiviteter og lek for fremtidige generasjoner.

Så sent som 23.5.2017 ble reguleringsplanen for Askerparken som allmennhetens rekreasjons- og fritidsområde og uorganisert idrett for kommende generasjoner bekreftet av våre folkevalgte ved et enstemmig kommunestyrevedtak med 51 representanter fra alle innvalgte partier.

I Norge har vi lang tradisjon for å være lojale overfor et faglig dyktig byråkrati, og vi har vent oss til en helt åpen og transparent dialog, når det er behov for det. I denne sak kan det synes som om administrasjonen har fremmet en sak om ytterligere utbygging i Asker sentrum på bekostning av lokalbefolkningens mulighet for gjennom grønn mobilitet å nå det eneste park- og rekreasjonsområde i sentrum, med unntak av Rådhusparken, vel vitende om at dette er særdeles lite heldig og spesielt kontroversielt.

Når administrasjonen ønsker å bygge cirka 300 boliger i blokker på dette området, kan det være mange årsaker til det, men dersom ett av hovedargumentene ifølge kommunedirektør Lars Bjerke er at området nesten ikke benyttes, må han enten være feilsitert eller tale mot bedre vitende.

Mange er bekymret for at prosessen blir fremskyndet og forsøkt presset gjennom i disse koronatider uten en konsekvensutredning og deltagelse av medborgerskap.

Det er ingen signaler som forteller at dette er en hastesak, ei heller at Asker kommune må selge «arvesølvet» sitt nå, spesielt etter at årsregnskapet for 2020 viste et solid overskudd.

Som hovedregel forventes at Asker kommune og de folkevalgte lytter til flertallet av befolkningens synspunkter i de viktigste saker, avstår fra kortsiktige økonomiske gevinster og ikke minst ivaretar folkehelseperspektivet for fremtidige generasjoner. Det har aldri vært feil.

Hvis vi tør å løfte blikket litt, kan pandemien ha gitt oss en demokratisk (det er selvsagt en abstrakt glede) vitamininnsprøyting, samtidig som den har satt oss og en hel nasjon på prøve.

Endringer vil komme, og det er ikke utenkelig at knutepunktstrategien, som er mer eller mindre opplest og vedtatt, neppe vil få samme fokus og aktualitet når cirka 30 prosent hjemmekontor i sentrale strøk eventuelt kan bli normalen.

Vi forventer at administrasjonen og våre folkevalgte utsetter denne saken fra behandling i formannskap og kommunestyre denne vårseksjonen inntil det vedtatte informasjonsmøtet med alle involverte parter kan avholdes fysisk i henhold til smittevernreglene og når den generelle situasjonen i forbindelse med andre og tredje smittebølge er under medisinsk kontroll.