Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Nå er det ungdomsskolens tur

– Vi har brukt mye tid på barneskolen og videregående. Det har vært viktig, men nå er det ungdomsskolens tur, skriver Henrik Asheim (H) fra Bærum, som er forsknings- og høyere utdanningsminister. Her ved et besøk på Valler videregående i Bærum, der han selv var elev.

– Vi har brukt mye tid på barneskolen og videregående. Det har vært viktig, men nå er det ungdomsskolens tur, skriver Henrik Asheim (H) fra Bærum, som er forsknings- og høyere utdanningsminister. Her ved et besøk på Valler videregående i Bærum, der han selv var elev.

Foto: KARL BRAANAAS

Når Høyre har lagt frem programmet vi skal gå til valg på i 2021, er det med en erkjennelse: 

Ungdomsskolen har vært et oversett kapittel i norsk utdanningshistorie.

Vi har brukt mye tid på barneskolen og videregående. Det har vært viktig, men nå er det ungdomsskolens tur.

Årene på ungdomsskolen er for mange ganske rare. Elevene er ikke barn lenger, men de er heller ikke helt voksne enda. Mange begynner å bekymre seg for hva de skal gjøre etter videregående og alle valgene som skal tas før det. 

Programkomiteen har tre viktige forslag som kan øke læringen, trivselen og motivasjonen for elevene i ungdomsskolen.

  • For det første foreslår vi å innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag. 

For første gang på lenge velger nesten like mange en yrkesfaglig retning som studiespesialiserende på videregående. 

Likevel forbereder de aller fleste fagene på ungdomsskolen elevene til en studieretning uten yrkesfag. Høyre i regjering har gjort det noe bedre ved å innføre praktisk håndverksfag som nytt valgfag i ungdomsskolen, men programkomiteen vil gå lenger og gjøre det obligatorisk med et yrkesfaglig fag. 

Hvis flere får øynene opp for yrkesfag tidlig, vil kanskje flere også velge den retningen senere.

  • For det andre må skolene tilpasse undervisningen bedre til elevenes behov. 

Sammenhengen mellom karakterer i norsk og matte og frafallet i videregående er kanskje ikke overraskende, men den er skremmende. Av elevene som ligger på laveste mestringsnivå i lesing på 8. trinn, fullfører bare 34 prosent videregående. 

For mange har små problemer fått vokse seg store over tid. Derfor foreslår vi at elevene bør ha mulighet til å velge mer praktiske tilnærminger til norsk, matte og engelsk i ungdomsskolen enn i dag. 

Samtidig som vi foreslår at de som har karakteren 1 eller 2 i disse fagene, skal få tilbud om ekstraundervisning når de starter på neste trinn.

En skole tilpasset eleven betyr også at flere elever som ligger foran i fag, bør få muligheten til å forsere fag eller hele skoleår, og at flere skoler på ungdomstrinnet bør kunne være profilskoler slik som på videregående. 

Det er i utgangspunktet ingenting i veien for at flere av skolene våre er rene yrkesfaglige ungdomsskoler eller realfagsungdomsskoler, slik at tilbudet til elevene blir mer mangfoldig og elevene kan fordype seg på flere områder.

  • For det tredje foreslår vi å innføre en plikt for skolene til å følge opp fravær. 

Alle elever har rett på videregående opplæring, og en «fraværsgrense» på 10 prosent i ungdomsskolen vil ikke kunne føre til at noen mister denne retten. Dette handler om at skolene skal ha systemer som fanger opp eleven. 

Det er et tankekors at 9.000 10.-klassinger er borte fra skolen i mer enn to uker. I 10. klasse har en elev i snitt tre dager mer fravær enn en elev i videregående. 

Flere skoler på ungdomstrinnet bør kunne være profilskoler slik som på videregående.

Årsakene til høyt fravær er mange og ofte komplekse, men elevene fortjener at det blir tatt tak i, og at skolene har et system for å få følge dem opp hvis de ikke møter på skolen.

Det er ingen grunn til at ungdomsskolen skal være et blindspor mellom barneskole og videregående i den offentlige debatten. Når Høyre går til valg i 2021, er det med ny politikk for en reform av ungdomsskolen hvor innholdet er det viktigste.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.