Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Mustafa-saken: Bør UNE nedlegges?

Jørn Bue Olsen fra Asker har doktorgrad i ledelse og næringslivsetikk og arbeider som rådgiver og forfatter og underviser ved OsloMet.

Jørn Bue Olsen fra Asker har doktorgrad i ledelse og næringslivsetikk og arbeider som rådgiver og forfatter og underviser ved OsloMet.

Foto: KARL BRAANAAS

Mustafa Hasan og familien kom som asylsøkere til Asker i 2008 og fikk midlertidig oppholdstillatelse. Så har han gått på skole her og har nå et halvt år igjen av videregående. 

Da han fylte 18 år, sier reglene: ut av landet. Det er utsatt til 1. juli, men saken er ikke ferdig. 

Moren er bevislig født i Nablus, Palestina, men tvangsgiftet til Jordan. Hvor er hun ifra? 

Flyktningen og «løvemoren» fortiet i tvangssituasjonen sitt jordanske statsborgerskap. Skal sønnen lide for det?

Hvis det er slik at UNE (Utlendingsnemnda) bare følger regler, så bør UNE nedlegges. For hvis virkeligheten er svart eller hvitt og våre medmennesker er saker, så trenger vi ikke saksbehandlere. Det er bare å lage regler og prosedyrer.

Men virkeligheten er ikke svart-hvitt. Vi har en kultur i befolkningen der handlinger baserer seg ensidig på regler som om de er det overordnede målet. Dette er en kardinalfeil. 

Men ja, i noen saker skal regler følges 100 prosent. Men ellers må det i tillegg være en situasjonsvurdering. Regler er kun hjelpemiddel for overordnede mål. Her skjønte ordfører og Asker formannskap det.

Er en saksbehandler et helt menneske?

Nei. En 100 prosent saksbehandlerrolle er en rasjonell aktør som følger regler og prosedyrer 100 prosent. Her er følelser rasjonalisert vekk. 

Men følelser er utgangspunkt for empati og etisk handling. Men når følelser mangler, er grunnlaget for etisk handling borte. En 100 prosent saksbehandlerrolle er ikke et «helt menneske», men en «nerd» som fremstår som en potensiell «etisk bombe». 

Nå er ikke alle saksbehandlere nerder, men noen er det og mange er nesten det. Da er det stor fare for uetisk behandling av medmennesker. Det skjer hele tiden. Dilemmaet er aktuelt for UNE, Nav, kommunal forvaltning, banker og så videre.

Kulturen i en organisasjon forstått som «vaner» og «slik gjør vi det her» styrer handlinger. Kultur er «ubevisst kollektiv programmering av hjernen». Hjernevask. Vi ser det ikke selv. 

Slik fikk vi trygdeskandalen: Hele Nav-kulturen fra saksbehandlere til Høyesterett har tolket EØS-regelverket feilaktig. Hjelpeapparatet har trakassert hjelpetrengende medmennesker. 

Regelen og kulturen i et sykehjem bestemte at kun tre av fire sønner fikk være hos sin døende mor, osv. Moralen i byråkrati-kulturen er å følge reglene.

Hva gjør vi?

Ja, det er yrkesetiske dilemma. Og presedensproblematikk. Og mange i samme situasjon. 

Men det er medmennesker vi behandler; ikke saker. 

«Arvesynd» er brudd på allmennmoralen og må endres. Alle må ta et medmenneskelig samfunnsansvar utover jobbens regler. Der enkel regelfølging ikke strekker til, må overordnede med myndighet vurdere ut fra våre verdier og mål. Eller en nemnd (UNE) med mennesker med bred kompetanse og følelser som skal vurdere helheten i situasjon før beslutning tas. 

En sak skal kunne løftes eller ankes opp til et nivå med myndighet til å «bruke hodet» og vurdere alle aspekter ved saken – utover reglene. Det kan kombineres med et strengt asylregime. Dette gjorde ikke UNE.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.