Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Moren til Johanne: – Jeg var ikke forberedt på å se den gamle Philip

Moren til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ga et langt vitnemål om forholdet til stesønnen Philip Manshaus, som drepte Johanne og deretter angrep al-Noor-moskeen.

Moren til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ga et langt vitnemål om forholdet til stesønnen Philip Manshaus, som drepte Johanne og deretter angrep al-Noor-moskeen.

Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Vi mistet alle Philip, da han mistet seg selv, forklarte moren til Johanne i retten.

Gang på gang søkte blikket hennes mot stesønnen. Blikket var mer sorgfullt enn sint.

For første gang siden Philip Manshaus drepte Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17), satt moren ansikt til ansikt med datterens gjerningsmann, hennes egen stesønn.

I hvilken grad grad blikket ble besvart, viste videoen ikke. Men hun fikk formidlet sorgen og smerten hun bærer på.

En sorg og et sinne som ikke bare handler om tapet av sin egen datter. Men sorgen og omsorgen hun føler for Philip og det livet han har mistet, for å bruke hennes egne ord. 

For det er fornavnet hans – Philip – hun bruker. Hele tiden.

Før hun inntok vitneboksen i sal 11 i Asker og Bærum tingrett onsdag, hadde hun sett og hørt stesønnens forklaring. Om rasekrig, jødehat, moskéangrepet – og hans tanker om nødvendigheten av å drepe Johanne, uavhengig av hvilke omkostninger det ville få for familien.

– Det tøffeste for meg var når forsvaret avhørte ham, og jeg så den gamle Philip. Når han fortalte om sine overbevisninger og hadde det sinte, harde ansiktet – det var jeg forberedt på å se. Men ikke den gamle Philip, forklarte hun.

For stemoren understreker gjentatte ganger at hun er glad i den Philip hun lærte å kjenne. Den blide, kjærlige femåringen hun beskriver som en maskot i familien. Som var omsorgsfull og beskyttende overfor Johanne, og som likte å tegne.

Sterk og klar i stemmen forteller hun om familielivet og barnas oppvekst. Om de ulike personlighetene i søskenflokken. Om hvordan Philip var den søkende blant dem.

Sterk og klar er hun også når hun snakker om den stadig økende usikkerheten for utviklingen til tiltalte. De ekstreme synspunktene som kommer mer og mer i familiediskusjonene. Den sinte rynken i pannen, når han leser på nettet.

– Jeg sa det til han: Jeg ser du ikke har det så bra. Du er jo så sint.

Også Johanne ble stadig mer preget av forholdet til broren og uttrykte bekymring. Særlig da tiltalte kom hjem til påske i 2019, var han distansert og avvisende i forhold til søsteren.

– Hun følte hun mistet han, slik vi alle mistet han, da han mistet seg selv.

Først etter hendelsene 10. august, gikk det opp for stemoren at Philip Manshaus var blitt nynazist. 

Likevel hadde bekymringen vokst seg så stor i begynnelsen av august at hun vurderte å kontakte politiet. Hun fryktet at tiltalte var blitt radikalisert, etter at han hang opp avisutklipp fra terrorangrep mot muslimer på soveromsveggen. 

– Da sa jeg til (...et familiemedlem...) at nå må vi ha hjelp, for dette klarer vi ikke. Vi må finne hjelp til han, rett og slett.

Få dager senere utførte Philip Manshaus først drapet på Johanne, deretter angrepet på al-Noor-moskeen på Skui. Familiens liv ble lagt i grus. De opplever ikke bare å ha mistet ett barn, men to. 

Fortsatt er hun sykemeldt fra jobben. Og fortsatt sliter hun med det samme spørsmålet:

– Når kom Philip inn i denne tankebanen? Hva var frøet som fikk det til å begynne å gro?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.