Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Monstermastene – sett med et skråblikk

– Er disse mastene av en slik konstruksjon at de ikke vil stå og «synge» under ugunstige vindforhold? spør innsenderen. Her hvordan Statnett ser det for seg langs Gjettumstien ved Gjettumkollen.

– Er disse mastene av en slik konstruksjon at de ikke vil stå og «synge» under ugunstige vindforhold? spør innsenderen. Her hvordan Statnett ser det for seg langs Gjettumstien ved Gjettumkollen.

ILLUSTRASJON: STATNETT

Monstermastene er blitt en føljetong som grenser til det tragikomiske. Dette er historien om David og Goliat om igjen, men i ny drakt.

Hva er det NVE/Statnett ikke har fortalt oss? Har de fortalt noe om forventet levetid? For meg ser det ut som mastene er stålkonstruksjoner, og da tenker jeg umiddelbart innvendig korrosjon som ikke lar seg behandle.

Er disse mastene av en slik konstruksjon at de ikke vil stå og «synge» under ugunstige vindforhold? Har de fortalt noe om hvor store fundamenter mastene må ha der det ikke er direkte fast fjell under dem?

Har de i det hele tatt beregnet mulige verdireduksjoner på berørte eiendommer langs strekningen? Har de sett verditapene opp mot potensialet for økt fortetning langs traseen? Det må jo ligge en samfunnsmessig gevinst i dette som strekker seg over langt flere år enn nedbetalingstiden for anlegget.

Hva så med jordkabler? Har NVE/Statnett i det hele tatt vurdert muligheten for å bruke samme teknikk og eventuelt utstyr som offshoreindustrien bruker til oljeleting? Der bores det jo kilometervis både horisontalt og på skrå.

Horisontalboring har vært brukt i landbasert virksomhet i mange år og er godt innarbeidet innenfor vann og avløp.

Borehull gir glatte flater, og da bør det være en smal sak å trekke en kabel med påmonterte rullelagre gjennom lange minitunneler. Tre hull ved siden av hverandre og koblingsstasjoner med noen kilometers avstand åpner for muligheter til å kunne bytte kabel uten å forstyrre omgivelsene nevneverdig.

Og sist, men ikke minst: Hva kan trusselbildet være mot én mast?

Sabotasje og terrortrussel er kanskje ikke tema for NVE/Statnett? Men like fullt en del av hverdagen til mange. 

Hva kan skje hvis én mast sprenges? Hvor mange blir berørt av nettutfall, og hva kan de totale konsekvensene bli? Kan det tenkes at følgeskadene av et terrorangrep er så enorme at de overskygger antatte merkostnader ved å legge kablene i bakken?

Regnestykket til NVE/Statnett bør ikke bare være et spørsmål om røde eller grønne tall på bunnlinjen til selskapet etter at jobben er gjort, men vel så mye hva storsamfunnet tjener eller taper.

De skriver selv at merkostnadene ved å legge kablene i bakken må fordeles over hele landet. Men hva har den mest tettbebygde regionen i Norge bidratt med gjennom årene overfor grisgrendte strøk?

Det er kanskje for mye å be om slike betraktninger?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.