Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Miljø og klima og sånt

Ingar Sagedal Bie (MDG) lurer på hvorfor kollegene hans i kommunestyret i Bærum blander natur- og miljøvern inn i klimaklok-begrepet?

FOTO: PRIVAT

Bærum kommune har hatt suksess med begrepet klimaklok kommune. Det klinger godt og det gir assosiasjoner i retning av noe som stadig flere er opptatt av. Vi vil heller ha klimaklokskap enn økende klimakrise.

De mulige tiltakene for å begrense klimaendringene er mange og har ulik kostnad, både for økonomi og komfort. Noen tiltak gjør livene våre umiddelbart bedre. Mindre eksos fra biler er ikke bare bra for klima, det gir også mindre partikkelforurensning og lungeproblemer. Elbiler er populære fordi de er gode å kjøre.

For å begrense klimaendringene bygges det nå skoler, hoteller og kontorlokaler i tre. Det er jo pent også. Selv spiser jeg stadig mindre kjøtt, og oppdager gleden ved å spise nye varianter av grønnsakmat. Å reise med tog i Norge og Europa oppleves av mange som en like fin ferieform som å fly til Asia.

Eksemplene på at tiltakene mot klimaendringene kan oppleves positive i seg selv, er mange. Likevel er det lett å forstå at folk synes omstilling til et klimavennlig liv er krevende. Hadde det enda vært slik at vi så resultatet! Problemet er at selv om vi kan måle og registrere utslipp av CO2 fra Bærum, skal effekten av dette fordeles på en hel klode. Da er det lett å høre på dem som sier at «Bærum er jo så liten. Hva hjelper det om vi gjør noe?»

Samler vi inn plast i strandkanten på Kalvøya kan vi se effekten av det i strandkanten på Kalvøya, med én gang! Men er plast- og søppelinnsamling klimaklokt? Miljøvennlig er det absolutt, og viktig både for dyreliv og estetikk, men effekt på klima har det neppe.

Hvorfor blander Bærums politikere natur- og miljøvern inn i klimaklok-begrepet?

Klima, miljø og natur henger sammen og påvirker hverandre. «Alt henger sammen», som noen liker å si. Likevel tror jeg det er viktig å skille mellom begrepene. Innsats for naturen i Bærum er det ofte lett å få tilslutning til. Også partier som er ganske likegyldig til klimatrusselen, ser alvorlig på ødeleggelse av natur og dyreliv. Fremskrittspartiet har stemt sammen med MDG i mange spørsmål som handler om å ta vare på natur og miljø.

Hvorfor blander Bærums politikere natur- og miljøvern inn i klimaklok-begrepet? Hvorfor har vi ikke et klimafond, men et miljø- og klimafond?

Årsaken er kanskje at de som arbeider med dette, i Høyre og i administrasjonen, ikke helt vet forskjellen selv? Kanskje er det lettere å motivere for tiltak som handler om naturen i Bærum, enn tiltak som dreier seg om klodens tilstand, og hvor effekten av Bærums innsats ikke er like lett å spore?

Jeg vil påstå at klimainnsats krever en solidarisk holdning. Solidaritet med mennesker langt borte fra Bærum, hvor klimaendringen gir mye større skade enn hos oss. Jens Ulltveit Moe snakket om dette på MDGs årsmøte i Sandvika nylig. Han pekte på afrikanere og asiater som har minst utslipp per person, men i mange tilfeller måtte ta den største belastningen av våre utslipp.

Ikke la klimaarbeidet i Bærum bli nedprioritert fordi miljø og natur er lettere å «selge». Miljø og klima er like viktig, og begge deler er i krise.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.