Mer om Jacob Neumann
Budstikka presenterte tirsdag 18. januar i år innlegget «Jacob Neumann – en liten kommentar».
Dessverre kjenner jeg ikke igjen omtalen av Neumann. Den presenterer for mange ukorrektheter.
Selv skrev jeg et innlegg i Budstikka alt 19. juli 2014 og kalte det «Prest og «narr» i Asker».
Jacob Neumann var født i Drammen, var elev i kostskolen til teologen Kølle på Snarøya og ble teolog i 1796. Han var en allsidig og betydelig mann, som satte spor etter seg – fra pedagogiske ideer til et forbedret jordbruk og gårdsdrift.
Dette tok til allerede på kapellangården Bjerke, hvor han bodde mens han var kapellan i Asker. Neumann skal ha vært en meget god forkynner, som brukte:
« … et ægte og populært Sprog, særdeles i hænsigtsmæssig Prædiken.» (biskop Bech).
Og likevel hadde rasjonalisten Neumann hele livet en svakhet for folk med en fremskutt posisjon i samfunnet, som en Peder Anker på Bogstad.
Som alle opplysningstidens geistlige, var Neumann skolemann. Alt i 1801 hadde han utarbeidet en plan for fast skole på Bærums Værk. Planen har fått en hedersplass i norsk skolehistorie. Skoleplanen ble fra 1804 gjort gjeldende også for Fossum Værk. Her står skolebygningene fra 1804 ennå.
I disse koronatider skal vi huske at Neumann innførte vaksinasjon i Asker og Bærum. Han vaksinerte selv de første og lærte opp lærerne slik at disse kunne fortsette arbeidet.
Neumann skrev også en meget lesverdig beskrivelse – «Statistisk-økonomisk kunnskap om Asker prestegjeld med Bærum» som utkom i 1818. Senere, da Neumann kom til Bergen, skrev han en rekke artikler i det antikvariske magasinet Urda.
Dessverre var Neumanns nesegruse beundring for folk med en fremskutt posisjon i datidens samfunn hans svakhet. Artillerikaptein, medlem av Eidsvoldsforsamlingen og senere statsråd Peter Motzfeldt sa om Neumann:
«Neumann er Narren i Asker. Narragtig var han, affekteret, teatralsk og krybende overfor de Overordnede. Han vilde være omgængelig og ligetil – men lykkedes ikke.»
Slottsprest og sogneprest Claus Pavels dagbøker, bind 1-2, som utkom i 1864-1867, omtaler Neumann flere steder. Karakteristikken er blant annet denne:
«Det er Mand som ved at leve. At beværte sine Venner med tyk Mælk og Æggekage, og Hofcavalerer med udvalgte inden- og udenlandske Lækkerier – det er unægtelig Vei til Hæder og Lykke, efter Tidernes Leilighed.»
Da bispestolen i Bergen ble ledig i 1816, etter biskop Johan Nordahl Brun, skrev Pavels:
«Neumann mener han vil tage imod Æmbedet, kun er det en fatal Omstændelighed, at han ikke fra Bergen kand kjøre ind og bukke for Cronprindsen hver Gang denne kommer til Norge.»
Senere fortsatte Pavels i sin dagbok:
«Neumann vil føle sig meget lyksalig hvis Bergen Bispestol tilbydes ham. Selvsagt benægter han det, Æresygen maa bestemt prædominere baade over Egennytten og Sanseligheden, hvis han flytter til Bergen. I Asker maa han være et af Jordens lykkeligste Mennesker.»
Det var Claus Pavels som ble biskop i Bergen. Pavels var biskop til han døde i 1822, bare 52 år gammel. Da etterfulgte Neumann Pavels på Bergens bispestol.