Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Med livet som innsats i Leangbukta

– Altfor mange gir blaffen i fartsgrenser på sjøen. Hva hjelper det med knallfarger på klær og utstyr da? skriver Helga Brun (bak). Foran datteren Nora Hennum. Bildet er fra en annen anledning enn den omtalte.

– Altfor mange gir blaffen i fartsgrenser på sjøen. Hva hjelper det med knallfarger på klær og utstyr da? skriver Helga Brun (bak). Foran datteren Nora Hennum. Bildet er fra en annen anledning enn den omtalte.

FOTO: PRIVAT

Altfor mange gir blaffen i fartsgrenser på sjøen.

Sommeren er på hell. Det er midt på dagen lørdag 14. august. Været er halvfint. Mange skyer skygger for solen. 

Da pleier båtfolket å holde seg på land. Det vet vi av lang erfaring. Det er bra for oss som padler kajakk. Det er både lettere og tryggere å padle med færre båter på sjøen.

Min datter og jeg tar oss en padletur sammen. Hun har funksjonsnedsettelser og kan derfor ikke holde i en åre. Vi tar en bred dobbeltkajakk. Hun sitter foran og nyter utsikten, mens jeg sitter bak og padler og styrer båten.

Utgangspunktet er kajakk-klubben i Asker som ligger ved Holmen Fjordhotell. Vi tenker oss en tur rundt Bjerkøya. Der er det fint utsyn og skikkelig havfølelse.

Vi krysser Leangbukta ved Hvalskjær. Der er det kortest mulig strekk å padle over fra den ene siden til den andre via skjæret.

Midt utpå fjorden etter Hvalskjær kommer en seilbåt for fulle seil utover i bukten. Det blåser ganske friskt, og vi nyter synet av denne vakre farkosten. 

Den er på kryssende kurs for oss, og vi vil ikke gamble med å komme foran den, så vi stopper litt opp for å være sikker på at den kan passere uten at vi kommer i veien for den. 

Vi vet at vi skal vike for farkoster som seiler. Det går kanskje et knapt minutt som vi ligger stille. Seilbåten er i ferd med å passere foran oss da vi begynne å padle igjen. 

Plutselig får jeg øye på en stor motorbåt i full fart mot oss. Den kommer fra Holmenfjorden på vei innover. Farten er over 15 knop, nærmere 30. Den har kurs rett mot oss. 

Det føles som om den er like ved, og jeg får panikk. Fekter med åra og hyler og skriker før jeg padler manisk og panisk mot seilbåten. Var det sånn livet skulle ende? Skulle datteren min dø sammen med meg? Er det noen som gjør slikt med vilje? 

Tårene mine renner, halsen er hes etter all kavingen og skrikingen.

Føreren av seilbåten er tydeligvis også forferdet. Han ser på oss og ser på båten som kommer.

Endelig. Like ved oss senker båten farten. Puh! Tårene mine renner, halsen er hes etter all kavingen og skrikingen. 

Jeg padler på mot land både av lettelse og sinne. Det var nære på. Den kan ikke ha sett oss, selv om følelsen var at den faktisk siktet på oss for å kjøre oss i senk.

Enda så synlige vi hadde gjort oss med knallfarger på vester og caps, og gul kajakk, har den ikke sett oss. 

Hvorfor ikke det? Farten er for høy. Hva hjelper det med knallfarger på klær og utstyr da?

Vi kan ikke ha det sånn. Dette kan ikke fortsette.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.