Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Matjorda i Asker og Bærum må vernes

– Våre folkevalgte i Asker og Bærum har ansvar for å føre en politikk som sikrer innbyggerne og landet tilgang til mat – også når klimaendringene slår inn med større tyngde. Tiden for nedbygging av små og store jordbruksarealer må nå definitivt være over, skriver Anne Jortveit, som er nestleder i Norsk klimastiftelse.

Foto: TRINE JØDAL

Å håndtere en økende klimarisiko må innebære vern av matjorda, også her i Asker og Bærum.

Vi kan ikke satse på at andre land skal redde oss når verdens matfat trues av mer tørke, regn og flom.

I disse dager er det et år siden FNs klimapanel la frem en spesialrapport om landarealer og klimaendringer. Der slår forskerne fast at klimaendringene uten tvil truer matsikkerheten. 

Utredningen «Klimarisiko og norsk økonomi» fra regjeringens klimarisikoutvalg er opptatt av at klimaendringene kan gi forsyningsavbrudd og ustabile matvarepriser.

Heldigvis bygges det ned mindre matjord nå enn før, totalt sett. Men mange kommuner har ikke klart å stå imot et forståelig ønske om utbygging, utvikling og oppgradering av infrastruktur selv om dette har krevd innhugg i produktiv jord. 

«Nedbyggingen av dyrka og dyrkbar jord i Akershus har vært høy gjennom mange år, og årlige tap av dyrka jord har økt de siste årene», heter det på nettsiden til Fylkesmannen i Oslo og Viken. 

Asker er den absolutte verstingen, i 2018 ble jordarealer tilsvarer langt over 30 fotballbaner bygget ned.

Budstikka har i årenes løp sørget for å dokumentere nedbyggingen av matjorda her i Asker og Bærum. Her er noen eksempler:

«Matjord bygges ned og gjør plass til fotballbaner på Smiejordet», skrev Budstikka i april 2019 da et flertall i kommunestyret i Bærum hadde vedtatt den omstridte Fossum-utbyggingen.

Under overskriften «Bonde-skuffelse over kommunens nedbygging av jorde» heter det (mai 2019): «Her høvles matjorda vekk – for å gjøre klart for etablering av over 200 .» 

Under overskriften «Asker grådigst på dyrket mark» heter det (juni 2019): «Asker kommune bygde ned 234 dekar med dyrket mark i 2018. Det er mest i landet.» 

«Politikerne har bestemt seg, nå går det mot bygging på jordene», het det rett før sommeren i år. Da dreiet det seg om et jorde på Rykkinn. 

I Norge ligger selvforsyningsgraden på omtrent 50 prosent, ifølge Norsk Landbrukssamvirke. Dessuten: «40 prosent av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon ble dekket av importerte fôrråvarer i 2017», skriver Felleskjøpet på sin nettside

Norge står med andre ord ikke på egne bein når det gjelder matforsyningen – hverken til mennesker eller husdyr.

Norsk klimastiftelse, Cicero Senter for klimaforskning og statlige Kommunalbanken – største långiver til landets kommuner – samarbeider om prosjektet Klimarisiko og kommunene. Banken tilbyr også et nettverktøy der du kan sjekke klimarisikoen til hver kommune i Norge. 

I anledning prosjektet intervjuet jeg forsker Bjørn H. Samset ved Cicero om kommunenes klimarisiko. Samset understreket at det viktigste kommunene kan gjøre er å sikre den matvareproduksjonen vi har i Norge, også når det kan være mer økonomisk lønnsomt å bruke det samme landarealet til noe annet. 

Å sørge for å dekke basisbehovene våre som mat og vann er en del av klimatilpasningen og sikringen mot klimarisiko, understreket forskeren.

Våre folkevalgte i Asker og Bærum har ansvar for å føre en politikk som sikrer innbyggerne og landet tilgang til mat – også når klimaendringene slår inn med større tyngde. 

Å bygge ned matjord er en kortsiktig, risikabel øvelse. Tiden for nedbygging av små og store jordbruksarealer må nå definitivt være over.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.